Rapporten "Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak" tar utgangspunkt i at Norge fram mot 2050 skal redusere klimagassutslippene med 80-95 prosent for å bli et lavutslippssamfunn, slik det er beskrevet i klimaloven fra 2017.
På oppdrag fra Miljødirektoratet har Cicero senter for klimaforskning, Civitas og Vestlandsforskning utarbeidet rapporten.
Rapporten peker blant annet på tre grep kommunene kan ta for å styrke klimaarbeidet:
- Fra ildsjeler til rutiner: Klimaarbeidet må være integrert i kommunens rutiner og systemer, slik at det ikke er avhengig av enkeltpersoner og "ildsjeler".
- Både direkte og indirekte utslipp: Kommunene har potensial til å påvirke både direkte utslipp som skjer lokalt, og indirekte utslipp fra varer og tjenester hvor utslippet skjer andre steder.
- Fra tjenesteleverandør til samfunnsaktør: Kommunen må i større grad ta i bruk sin rolle som samfunnsaktør som legger til rette for at andre kan bidra i klimaarbeidet. Lokale nettverk og klimasamarbeid som kommunen setter i gang, kan ha store ringvirkninger.
Ifølge rapporten er det også viktig med bedre koordinering av klimapolitikken mellom ulike sektorer på nasjonalt nivå, bedre dialog mellom kommuner, regional og statlig forvaltning, at kommunene får tydeligere styringssignaler og bedre veiledning, og at kommunene tilføres mer ressurser for å kunne prioritere klimaarbeidet høyere.
Potensial som samfunnsaktør
Rapporten viser at mange kommuner fram til nå har konsentrert seg om å redusere klimagassutslipp fra egen virksomhet – for eksempel ved å skifte ut fossilbiler med elbiler.
Mange jobber for å redusere utslippene til innbyggerne i kommunen – for eksempel gjennom areal- og transportplanlegging.
Ifølge rapporten kan kommunene også i større grad opptre som samfunnsaktør – for eksempel ved å sette i gang eller medvirke til prosesser for grønn omstilling av lokalt næringsliv.
Spydspisser
– Kommunene er viktige aktører for at Norge skal nå klimamålene. Mange er godt i gang og noen er blitt spydspisser i klimaarbeidet. Ifølge denne rapporten kan kommunene få til enda mer ved å integrere klimaarbeidet bedre i egen virksomhet, som drift og innkjøp. Kommunene har også mulighet til å ta en større rolle som samfunnsaktør og pådriver for å utvikle et klimavennlig lokalsamfunn, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Kan påvirke nasjonalt og globalt
Rapporten peker på at kommunene kan påvirke direkte og indirekte klimagassutslipp. Direkte utslipp som skjer innenfor kommunens grenser er utslipp fra veitrafikk, oppvarming med olje og gass, jordbruk og avfallshåndtering. Kutt på disse områdene bidrar til å nå nasjonale klimamål.
For eksempel har kommunene allerede bidratt til å redusere bruken av oljefyring, redusert utslipp fra avfall, og lagt til rette for økt bruk av elbil og kollektivtransport samt sykling og gange.
I tillegg kan kommunen bidra til å redusere klimagassutslipp som skjer utenfor kommunen og landet blant annet utslipp fra produksjon av mat, forbruksvarer og reiser. Kommunene kan oppnå det gjennom å stille klimakrav til innkjøp av varer og tjenester, endre forbruksnivå og aktivt påvirke forbrukere og bedrifter til å gjøre det samme.
Rapporten gir mange konkrete eksempler på hva kommunene kan gjøre for å redusere egne utslipp, og samarbeide med innbyggere og næringsliv for å kutte utslipp.
Har anslått kuttpotensial
Ifølge rapporten kan kommunene bidra til å redusere direkte klimagassutslipp tilsvarende 1,9-2,5 millioner tonn CO2 årlig fra kilder som kommunene har stor mulighet til å påvirke.
I tillegg har rapporten forsøkt å tallfeste potensialet for å kutte utslipp fra forbruk av varer og tjenester hvor utslippene skjer både innenfor og utenfor kommunens grenser (direkte og indirekte utslipp).
Rapporten estimerer at kommunen kan bidra til å kutte utslippene med 13-26 millioner tonn CO2-ekvivalenter årlig, noe som tilsvarer 15-30 prosent av det samlede utslippet av nordmenns forbruk. Størsteparten av disse utslippene skjer ‘utenfor egen kommune’, det vil si både i andre kommuner og i andre land.
Det er første gang det er gjort et forsøk på å anslå et slikt kommunepotensial for utslippsreduksjoner knyttet til forbruk av varer og tjenester, og tallene er derfor svært usikre.
Kan bruke loven, markedet og dialog
Kommunene har flere virkemidler for å bidra til omstillingen i samfunnet. Rapporten framhever plan- og bygningsloven som sentral. Loven pålegger kommunene å ta klimahensyn i planleggingen, og gir kommunen mulighet til å redusere klimagassutslipp gjennom å redusere transportbehovet, eller tilrettelegge for klimavennlig transport.
Kommunene kan også bruke økonomiske virkemidler som avgifter, subsidier og klimakrav i anbudsprosesser. Kommunene kan også tilrettelegge for medvirkning og prosesser i lokalsamfunnet, bidra til nettverk og samarbeid mellom viktige aktører, informere og engasjere for å framskynde overgangen til lavutslippssamfunnet.
Støtter og veileder kommunene
Miljødirektoratet har bestilt rapporten for å kunne støtte kommunene best mulig i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Miljødirektoratet administrerer Klimasats, en støtteordning for kommuner som vil redusere klimagassutslipp, og vi tilbyr kommunene veiledning i klima- og energiplanlegging.
Vi jobber også med å utvikle mer detaljert og bedre statistikk for kommunale klimagassutslipp, og lager beregningsverktøy som gjør at kommunene kan beregne mulig effekt av klimatiltak. Rapporten gir oss, kommunene og andre mer kunnskap om hvordan det lokale klimaarbeidet kan styrkes.