Anbudsdokumentene er utformet på engelsk og distribueres bredt til forskningsmiljøer både i og utenfor EU. Foto: Lars Gangås, Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet

Ny utredning av ulvens genetikk

Miljødirektoratet går ut med en bred konkurranse om å levere en utredning av den norske ulvens genetiske bakgrunn, slik Stortinget har bedt om. Ny kunnskap om temaet vil kreve avanserte DNA-analyser og innhenting av nye fysiske prøver fra et stort område av Europa.

Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge. Med bakgrunn i dette ga Klima- og miljødepartementet (KLD) et todelt oppdrag til Miljødirektoratet i januar 2017. Første del av oppdraget ble levert i fjor høst, da tre uavhengige amerikanske forskere gjorde en evaluering av tilgjengelig forskning.

I del to av oppdraget ba departementet om en ny analyse som benytter ny metodikk, teknologi og/eller annen kunnskap for blant annet å utrede opprinnelsesområdet for dagens ulvebestand og avklare spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulv og hund.

Miljødirektoratet har arbeidet en tid med å identifisere hva som vil kreves av en slik utredning, og har nå utlyst en internasjonal konkurranse om oppdraget.

– For å skaffe kunnskap som i minst mulig grad er avhengig av tidligere forskning og som kan tilføre ny eller mer detaljert informasjon, ser vi at vi trenger en analyse som ser på mest mulig av arvematerialet (DNA), en såkalt helgenom-sekvensering. Denne vil måtte omfatte flere prøver utenfor Norge og Sverige, og også prøver fra hunder. Dette blir et omfattende og tidskrevende oppdrag, og vi forventer at endelige resultater først vil foreligge om 3-4 år, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Analysemetoder DNA

  • I tidligere studier om ulvens opphav har det blitt brukt analyser av et utvalg av såkalte mikrosatellitter, det vil si spesifikke deler av arvematerialet (DNA).
  • Forskjeller i disse mikrosatellittene definerer ulike genetiske varianter. Disse ulike variantene vil være mer eller mindre vanlige i ulike deler av verden og gir informasjon om hvor ett individ har sitt opphav.
  • Ved helgenom-sekvensering analyseres derimot store deler av arvematerialet, og vi får mer omfattende genetisk informasjon om individet. Helgenom-sekvensering kan brukes til å besvare spørsmål om opphav basert på hva som er mer eller mindre vanlig forekommende arvemateriale i ulike deler av verden.
  • Rådataene fra helgenom-sekvensering er svært omfattende og stiller store krav til datalagrings- og analysekapasitet. I tillegg kreves stor kompetanse innenfor bioinformatikk, statistikk og populasjonsgenetikk for å kunne sortere og tolke all denne informasjonen på en riktig måte.

De amerikanske forskerne konkluderte i del 1 av oppdraget at den norske/skandinaviske ulvebestanden i Norge stammer fra immigrasjon fra Finland og nordvestre Russland. De fant ikke bevis for hybridisering med hunder i dagens ulvebestand.

Panelet pekte samtidig på at framtidige helgenom-baserte studier kan gi resultater som kan være relevante for disse spørsmålene.

Åpen prosess

Miljødirektoratet har i oppdraget som nå lyses ut lagt stor vekt på å legge til rette for at det endelige resultatet etterkommer Stortingets ønske om en uavhengig utredning.

Ved å bruke helgenom-baserte metoder kan gamle prøver analyseres på nytt uten å være avhengig av tidligere metoder eller resultater.

Videre gjøres en rekke grep for å sikre åpenhet og muligheter for å etterprøve resultatene og prosessen:

  • Uavhengige eksperter skal vurdere prosjektbeskrivelsene i anbudsprosessen og det ferdige arbeidet.
  • Det legges til rette for innsyn i anskaffelsesprosessen, og det er adgang til å klage.
  • Alle DNA-analyseresultat (genomsekvensprofiler) gjøres tilgjengelige for de som vil ettergå arbeidet eller gjøre egne analyser.

– Gjennom å sette disse kravene vurderer Miljødirektoratet at vi, innenfor rammene som settes av anskaffelsesregelverket, ivaretar Stortingets og departementets føringer om uavhengighet, sier Hambro.

Miljødirektoratet forutsetter at det nye materialet som samles inn dekker hele området hvor det finnes et vandringspotensiale, men også andre områder kan være interessante.

– I Skandinavia finnes mye materiale lett tilgjengelig, mens for eksempel i Russland må oppdragstaker være forberedt på å kartlegge selv og reise rundt til museer og liknende for å finne nødvendige prøver, sier Hambro.

Krever spisskompetanse

– På grunn av de omfattende kravene til oppdragstaker og ønsket om å benytte seg av best mulig kompetanse er anbudsdokumentene utformet på engelsk og distribueres bredt til forskningsmiljøer både i og utenfor EU, sier Hambro.

Miljødirektoratets Rovbase, som blant annet inneholder en stor mengde data om Skandinaviske ulver, er for anledningen oversatt til engelsk.

Kort om frister

Miljødirektoratet har gitt en lang frist for levering av tilbud for å gi interesserte tilstrekkelig tid for å utforme et prosjekt av denne størrelsen. Tilbudsfristen er absolutt. Direktoratet har satt av tid for å sikre tilgang til eksterne eksperter som kan vurdere prosjektbeskrivelsene.

Kunngjøringsdato: 15. Februar 2018

Tilbudsfrist: 31. Mai 2018 23:59

Åpning av tilbud: 1. Juni 2018 12:00

Foreløpig dato - Beslutning om tildeling: 31. August 2018

Foreløpig dato for oppstart: 17. September 2018

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Veronica Sahlén, viltseksjonen
telefon: 465 09 402

Tema