Gamle krokfuruer er en del av naturskogen i Nordmarka. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no

Finner naturskog med satellitt

Satellitter og laserskanning fra fly gjør det mulig å kartlegge og overvåke naturskog mer nøyaktig. Skoger i Akershus og Oslo er satt på kartet i et pilotprosjekt.  

Naturskog

  • I dette prosjektet defineres naturskog som skog framkommet ved naturlig foryngelse av stedegent genmateriale, der menneskelig påvirkning har vært så liten at skogens naturlige struktur, sammensetning, og økologiske prosesser ikke er endret i vesentlig grad
  • Skog som er forynget med planting etter flatehogst har mindre variasjon i alder og størrelse på trærne enn skog der det er benyttet selektiv hogst og naturlig forynging.
  • Mengden død ved, og artsmangfoldet, vil også være høyere i det som gjerne refereres til som naturskog.
  • Naturskog forynget etter plukkhogster har en skogstruktur som ligner på det som finnes i urørte skoger. Slik skog har trær i ulike aldre og størrelser og det er mye død ved.

Naturskog har en struktur som ligner på urørt skog. Det kan forekomme plukkhogst i naturskog, men foryngelsen av skogen skjer naturlig. Den behandles ikke på moderne vis, med flatehogst og påfølgende nyplanting.

– Siden artsmangfoldet er spesielt stort i naturskog er det viktig med overvåking, så vi kan forvalte ressursene best mulig. Pilotprosjektet viser at fjernmåling gjør oss i stand til å kartlegge og overvåke naturskog mer effektivt. På sikt kan det bety sparte ressurser, og at vi får mer nøyaktige og raskere resultater, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Bestemmer mengden naturskog

Målet med studien har vært å finne ut om man kan identifisere naturskog ved hjelp av fjernmåling. Dette gjøres ved å sammenligne resultater fra fjernmåling med kunnskap om hvordan naturen ser ut på bakken. Studien er gjennomført av forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Landskogstakseringen har etablert et omfattende nett av prøveflater der man har inngående kjennskap til skogstruktur (for eksempel alder og størrelse på trær) og historisk skogbehandling. Stedfestede data fra landskogstakseringen gjør det mulig å identifisere områder med naturskog på prøveflatene.

Forskerne har brukt bilder tatt fra satellitter og fly, samt benyttet laserskanning fra fly. Det gir en tredimensjonal beskrivelse av skogstrukturen.

Kartlegge hele Norge

Miljøforvaltningen er stadig på leting etter nye metoder for å kartlegge og overvåke viktige miljøverdier effektivt og nøyaktig. Fjernmåling ser ut til å kunne bli et viktig virkemiddel framover, blant annet for å produsere kart og oversikter til bruk i planlegging, og i saksbehandling, overvåking og rapportering.

– Denne studien gir samlet sett lovende resultater for videre kartlegging og overvåkning av naturskog. Vi ser muligheten for å utvikle metoden for å teste den i større regioner. På sikt håper vi å kunne kartlegge og følge med på tilstanden til naturskog i hele Norge, sier Hambro.

En nasjonal løsning vil åpne for mange muligheter. Miljømyndighetene vil kunne se hvor mye naturskog som allerede er vernet. Metodikken kan gi oss et godt verktøy når vi skal prioritere nye områder som tilbys oss gjennom frivillig vern.

Andre studier har eksempelvis vist at denne typen kartleggingsverktøy gir nøyaktige estimater av skogers karbonlagre, og kan derfor brukes som del av regionale, nasjonale og globale overvåkingsprogram.  Andre eksempler er bruk av fjernmåling for å kartlegge utbredelse av av sitkagran på Vestlandet. Heldekkende kart over utbredelse av Sitkagran kan benyttes i forbindelse med søknader om utsetting av nye trær, eller som grunnlag for planer om å bekjempe sitkagran i og rundt naturreservat eller viktige naturtyper. 

Det blå feltet på kartet viser området som er kartlagt. Jo blåere, jo høyere sannsynlighet for at naturskog finnes. De blå naturskogsrutene er 250 m2 store, samme størrelse som landskogstakseringens prøveflater. Det er to ulike definisjoner av naturskogskartlag som vises i løsningen; et kart som viser hvor det er sannsynlig at skogen er eldre enn 160 år (sannsynlig naturskog fra satellittbilder), og det andre som viser et kart hvor det er sannsynlig naturskog ut fra skogstrukturen etter definisjonen brukt i landskogstakseringen (sannsynlig naturskog fra laserdata). I prosjektet er det brukt seks ulike definisjoner for å avgrense naturskog, og grunnlagsdataene er hentet fra landskogstakseringen. Verneområder er vist som skraverte områder (se tegnforklaringen øverst i venstre hjørne av kartet).

Prosjektet er utført av NMBU med finansiering fra Miljødirektoratet og Norsk Romsenter.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Tomas Holmern, artsseksjonen
telefon: 464 70 436

Tema