Miljødirektoratet lanserer nå en informasjonssatsing i sosiale medier for å skape mer forståelse for hvorfor vi verner.

Vern av naturområder opptar nordmenn

I Norge har vi over 2900 verneområder for ta vare på det som lever i naturen. En ny undersøkelse viser at nordmenn er opptatt av det biologiske mangfoldet og vern av naturområder. Mister vi det som lever i naturen, mister vi også rent vann, mat, ren luft, medisiner og alle opplevelsene.

Vern av naturområder

  • I Norge har vi over 2900 verneområder. Noen er små og noen er store. Og noen er i nærheten av der du bor.
  • Nasjonalparker og andre verneområder sikrer sårbare og truete naturtyper – og bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi.
  • Regjeringen og Stortinget legger rammene for vern. Målet er å bevare et representativt utvalg av norsk natur for kommende generasjoner.
  • Miljødirektoratet, fylkesmennene, kommunene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i naturmangfoldloven og svalbardmiljøloven.

Verner vi om naturen, verner vi om framtiden vår.

– Vern av naturområder handler om å ta vare på framtiden. Alt i naturen har sin rolle. Noe lagrer karbon, noe er mat og noe kan brukes i kampen mot sykdommer. Fjernes ett av elementene fra naturen, kan det påvirke hele økosystemet. Det får konsekvenser for mye og mange, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Stordataanalyser

Miljødirektoratet har brukt stordataverktøyet Q-ball fra kommunikasjonsbyrået Zynk for å finne ut av hva nordmenn mener om vern av naturområder.


– Analysen viser at det skrives og snakkes mye om naturvern i Norge. Omtalen er økende, og resultatene tyder på at folk mener naturvern vil bli enda viktigere i årene som kommer. Vi ser også at mye av omtalen er negativt ladet. Det er stor bekymring for at arter dør ut og at økosystemer er under press på grunn av klimaendringene, sier Ellen Hambro.

Et eksempel på dette er bekymringen for at pollinerende insekter – som er kritisk viktig for matproduksjonen i verden – er i tilbakegang.


Øke forståelsen for naturvern

Miljødirektoratet har ansvar for vernearbeidet i Norge.

– Mange anerkjenner vern av et vakkert naturområde som Rondane, men det er mer utfordrende å forklare at et område er vernet på grunn av en truet art som folk fleste vet lite om. Vi prøver derfor å øke forståelsen for hvorfor områder vernes, sier Ellen Hambro.


Vi har valgt fem arter som eksempler på hvorfor naturområder vernes:

Gullprikklav vokser i den sjeldne norske regnskogen, kjent for sitt spesielle artsmangfold. Bevaring av norsk regnskog er blant mange gode grunner til hvorfor områder vernes.

Myrsnipa er avhengig av våtmarker for å finne mat. Tusenvis av planter og dyr er avhengige av våtmark. I tillegg sørger våtmarka for ferskvann og hindrer flom.

Cyklosporin i sopp på Hardangervidda kan redde menneskeliv. Å sikre leveområder for soppene er blant mange gode grunner til hvorfor noen områder vernes.

Grantorvmose lever i myr og fanger CO2 fra lufta. Myr renser vann, demper flom og er hjemmet til mange sjeldne og truede dyr og planter.

Fjellreven er truet. Klimaendringer og menneskelig aktivitet gjør det vanskelig for den å overleve. Bevaring av bestanden er én av mange grunner til hvorfor noen områder vernes.

Relaterte lenker

Kontakt

avdelingsdirektør Ivar Myklebust
naturavdelingen
telefon: 951 33 131

seksjonsleder Knut Fossum
naturarvseksjonen
telefon: 918 14 201

Tema