Naturen i Europa i sterk tilbakegang – alle deler av samfunnet må ta ansvar

Naturen i Europa er i sterk tilbakegang. Arealendringer utgjør den desidert største trusselen, med blant annet 50 prosent av regionens våtmarksområder som er blitt ødelagt siden 1960. Dette viser ny rapport fra det internasjonale toppmøtet i naturpanelet, som er samlet i Medellín i Colombia. 

Kunnskapsdugnad i Naturpanelet

Rundt 1000 av beste fagfolkene fra alle regioner i verden bidrar til naturpanelets arbeid.

Disse er nominert av sine land eller institusjoner, og er plukket ut av panelets tverrfaglige ekspertpanel. 

Ekspertene vurderer den nyeste vitenskapelige, tekniske og sosioøkonomiske litteraturen om temaene. 

Vurderingene skal være objektive og omfatte all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering.

Naturpanelet driver ikke egen forskning eller miljøovervåkning, men systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen basert på tusenvis av vitenskapelige studier.

I tillegg har naturpanelet som prinsipp at utredningene skal anerkjenne og ta i bruk bidrag fra urfolk samt tradisjonell og lokal kunnskap.

Fagfellevurdering bidrar til balanserte rapporter og den høyeste vitenskapelige standard.

Informasjonen i utredningene skal være relevant for beslutningstakere, men politisk nøytral.

Partsmøtet i Colombia er det sjette siden naturpanelet ble opprettet i 2012. 127 land forhandler ferdig rapporten og sammendraget.

Det er opp til medlemslandene å vurdere hvordan rapportene kan brukes som grunnlag for nasjonal miljøpolitikk og forvaltning av naturen.

Miljødirektoratet koordinerer arbeidet med naturpanelet nasjonalt og tilrettelegge for norske bidrag til panelet, blant annet nominere eksperter fra norske fagmiljøer til ekspertgrupper og utredninger.

Miljødirektoratet legger også til rette for at rapportene fra naturpanelet kan tas i bruk i norsk politikkutforming.

En rik og mangfoldig natur er kritisk viktig for vår økonomi, for samfunnet og for vår livskvalitet.

Naturen gir oss goder og tjenester vi er helt avhengige av for å overleve, som for eksempel rent vann, ren luft, godt jordsmonn, matsikkerhet, og pollinering fra insekter og andre dyr.

I tillegg bidrar naturen til å gi forme vår identitet, god helse og velferd, ved at den gir oss tilgang på rekreasjon og opplevelser.  

– Rapporten for Europa bekrefter at endringer i arealbruk er den desidert største trusselen mot naturmangfoldet. For å lykkes med å sikre naturmangfoldet, må alle deler av samfunnet ta ansvar, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. 

Norske forskere bidrar

Naturpanelet er opprettet etter modell av FNs klimapanel, og skal levere faglig kunnskapsgrunnlag til det internasjonale miljøsamarbeidet. Rapportene er viktige bidrag i utviklingen av både internasjonal og nasjonal politikk for naturmangfold.

Det er første gang at naturpanelet legger fram rapporter om tilstanden for naturmangfoldet i alle verdens regioner.

– Naturpanelet er naturens svar på klimapanelet. De leverer kunnskap med høy kvalitet, og norske forskere har bidratt til denne store dugnaden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Til sammen 550 eksperter fra hele verden har gjennomgått over 10 000 vitenskapelige kilder fra 100 land. De har sammenstilt denne kunnskapen i fire regionale rapporter, som dekker våre mest alvorlige miljøutfordringer i alle verdens regioner.

Gir uvurderlig kunnskap

Rapportene presenterer også muligheter for hvordan alle deler av samfunnet kan bidra til at vi også i framtiden skal ha mulighet til å leve av godene vi får fra naturen.

– Naturen har store verdier og leverer viktige tjenester. Kunnskapen er viktig for oss når vi skal utvikle politikk og virkemidler for å ta vare på disse verdiene. Naturpanelets rapport vil være av uvurderlig betydning når verdenssamfunnet skal vedta nye mål for naturmangfold under FN-konvensjonen om biologisk mangfold i 2020, sier Ola Elvestuen.

En av tre arter er truet

Intensiveringen i landbruk og skogbruk, spredning av urbane områder og utbygging av infrastruktur har ført til at naturmangfoldet har blitt redusert og økosystemer svekket eller ødelagt.

Økt uttak av naturressurser, økende forurensing og økt inntog av fremmede arter har også bidratt til alvorlig nedgang av naturmangfold og av godene vi får fra naturen.

Tall fra rapporten viser at nesten en av tre arter i Europa er truet som følge av dette. Kombinasjonen av påvirkningsfaktorer har irreversible og langvarige konsekvenser for naturmangfold og økosystemer, og dermed våre samfunn. Klimaendringene kan forsterke disse konsekvensene betraktelig.

Målrettede tiltak for å ivareta økosystemer og naturmangfold er gjennomført i regionen, herunder bedret forvaltning, ivaretakelse av spesifikke arter og opprettelse av nasjonalparker og verneområder. Dette har imidlertid kun vært et begrenset bidrag sett i forhold til den totale negative trenden, ifølge rapporten.

Alle sektorer må bidra

Tapet av naturmangfoldet har en klar sammenheng med økt økonomisk vekst i regionen. Økt forbruk og økt handel gir et regnestykke som viser at vi forbruker mer fornybare ressurser enn vi produserer.

Europa er derfor avhengig av import av naturressurser for å opprettholde det høye forbruket. Dette har i mange tilfeller store negative påvirkninger på natur og matsikkerhet i andre deler av verden.

I Vest-Europa har vi et økologisk fotavtrykk som viser at vi bruker over fem ganger mer ressurser enn naturens tåleevne. I Afrika ligger dette tallet på mellom en og to, i Norge på nesten syv.

Presenterer løsninger

Rapporten presenterer en rekke løsninger der alle sektorer i samfunnet kan bidra.  Politikere, næringslivet og privatpersoner kan alle bidra til at vi tar bedre vare på naturen og de godene den gir oss.

Flere økonomiske virkemidler, som utfasing av miljøskadelige subsidier, å fremme bærekraftige teknologiske løsninger, og å innrette skatter og avgifter som setter en riktig pris på miljøskadelige aktiviteter, foreslås som gode tiltak.   

Sammendraget av rapporten på IPBES

Pressemeldingen fra IPBES

Kontakt

seksjonsleder Aina Holst
naturavdelingen
telefon: 995 41 921 

Tema