Nye felles satser for tidlig nedsanking av sau og bruk av hjemmebeite
5,5 millioner kroner ble utbetalt i tilskudd til hjemmebeite i 2017. Foto: Miljødirektoratet

Nye felles satser for tidlig nedsanking av sau og bruk av hjemmebeite

Det ble i fjor utbetalt 11,6 millioner kroner i tilskudd til hjemmebeite og tidlig nedsanking av sau for å forebygge rovviltskade. Miljødirektoratet har nå fastsatt nasjonale satser for slike tilskudd for å forenkle prosessen.

– Felles satser for tidlig nedsanking og hjemmebeite vil sikre forutsigbarhet for sauebønder som vurderer disse tiltakene for å begrense skader fra rovvilt. I tillegg vil satsene forenkle fylkesmannens saksbehandling, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Tidlig nedsanking av sau og bruk av hjemmebeite kan i noen tilfeller være en effektiv måte å begrense rovviltskader. Tapsstatistikken viser blant annet at mange rovviltskader inntreffer mot slutten av beitesesongen. Særlig gjelder dette jerv, som er det rovdyret som tar flest sau.

Staten gir støtte til slike tiltak gjennom forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Forskriftens bestemmelser om felles nasjonale satser for tidlig nedsanking og hjemmebeite er nå vedtatt og trådte i kraft fra 12. mars.

Felles sats for hele landet

Miljødirektoratet har på bakgrunn av en faglig gjennomgang fra NIBIO og innkomne høringsinnspill fastsatt én felles sats for hele landet for tidlig nedsanking og en annen sats for hjemmebeite. For tidlig nedsanking vil det utbetales 7 kroner per dyr per dag og ved hjemmebeite vil det utbetales 8 kroner per dyr per dag.

– Det er først og fremst kostnader til fôr som er bestemmende for satsene. I tillegg vil bortfall av beitetilskudd være avgjørende for kostnader ved hjemmebeite, sier Hambro.

Satsene som nå er vedtatt utbetales kun ved planlagt hjemmebeite hvor beitetilskudd bortfaller og ved tilfeller hvor det er planlagt tidlig nedsanking. Det er i tillegg mulig å få dekt utgifter til andre tiltak og i akutte situasjoner.

Mest til forebyggende tiltak mot skader på sau

Totalt ble det utbetalt rundt 76 mill. kroner til forebyggende og konfliktdempende tiltak i 2017. Av dette ble omtrent 3 mill. bruk på konfliktdempende tiltak og omtrent 71 mill. på forebyggende tiltak De resterende midlene gikk til ulike driftsutgifter.

En stor andel av tilskuddet til forebyggende tiltak ble brukt til å kompensere for utgifter knyttet til ulveskadene i Hadeland/Toten-området i sommer. Til sammen 16,5 mill. ble fordelt til dette formålet av fylkesmennene i Oppland og Oslo/Akershus.

Det er brukt et rekordhøyt beløp på forebyggende tiltak rettet mot tamrein i 2017 sammenlignet med alle år siden 2010, til sammen 8,2 mill. Mest ble brukt i Nordland.

I 2017 er det brukt 45,7 mill. på tiltak rettet spesifikt mot tap av sau, og 17,3 mill. på tiltak som er felles for sau og tamrein. Slike felles tiltak kan være utgifter til skadefelling, lokale FoU og kompetanseutvikling i hovedsak rettet mot kommunale skadefellingslag.

Til sammen 6, 1 mill. er brukt på tilskudd til tidlig nedsanking, mest i Hedmark og Nord-Trøndelag. Det var det tiltaket som det ble brukt mest penger på innenfor kategorien forebyggende tiltak mot tap av sau. Deretter kom beiting på inngjerdet areal, det vil si hjemmebeite (5,5 mill.), og elektronisk overvåking med 4,2 mill.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Gudrun Syrstad, viltseksjonen
telefon: 911 73 999

Tema