Nye stoffer på verstinglista
Det antas at kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke er den største kilden til utslipp av siloksaner. Foto: iStock.

Nye stoffer på verstinglista

Etter anbefaling fra Miljødirektoratet er tre nye stoffer og stoffgrupper tatt inn på den nasjonale listen over prioriterte miljøgifter.

De aktuelle stoffene er siloksan D6, tre alkylfenoler og ftalatene DBP, BBP og DIBP.

Miljødirektoratet konkluderte i fjor med at alle oppfyller kriteriene for å havne på den såkalte verstinglista, Norges prioritetsliste over miljøgifter vi ønsker å bli kvitt.

Les mer om prioritetslisten for miljøgifter på Miljøstatus

Målsetningen er at utslipp og bruk av stoffene og stoffgruppene på lista skal reduseres kontinuerlig med mål om stans innen 2020.

Siloksan D6

Siloksaner er en type nye miljøgifter det er mer og mer fokus på. Den største utslippskilden er fra kosmetiske produkter som såpe, hudpleieprodukter, deodoranter og sminke, hvor siloksaner blant annet brukes for å gjøre produktene enklere å smøre på. 

Les også: Et skritt nærmere EU-forbud mot siloksaner

Fra før står siloksanene D4 og D5 oppført på verstinglista. Det er enighet i EU om å forby disse i personlige pleieprodukter som vaskes av ved vanlig bruk. I tillegg kan forbudet bli utvidet til å omfatte kosmetiske produkter som er ment å bli værende på huden, og andre produkter som vaske- og rengjøringsmidler. Da kan bruken av siloksan D6 som erstatning komme til å øke.

– Miljødirektoratet ser med bekymring på en slik utvikling. Det ser ut som D6 har mange av de samme miljøfarlige egenskapene som sine søsterstoffer. Vi er derfor veldig fornøyd med å få stoffet på verstinglista. Det er et viktig signal til industrien om å finne miljøvennlige alternativer, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Flere alkylfenoler

Alkylfenolene nonylfenol og oktylfenol står allerede på verstinglista og nå er flere alkylfenoler ført opp. Dette gjelder 4-tert-butylfenol og 4-tert-pentylfenol som inngår blant annet i lim, maling og lakk, og 4-n-heptylfenol som brukes i smøremidler. Vi finner også alkylfenoler i produsert vann fra oljebrønner. Studier viser at alle tre stoffene kan bindes til og aktivere østrogenreseptorer i celler fra fisk og pattedyr. Langtidsstudier på fisk viser blant annet at stoffene fører til feminisering av hannfisk.

– De hormonforstyrrende effektene av stoffene er så godt dokumentert at de er selvsagte medlemmer av verstinglista, sier Hambro.

Også i EU er det enighet om at 4-tert-pentylfenol og 4-heptylfenol er hormonforstyrrende i miljøet og stoffene er inkludert på kandidatlista i det europeiske kjemikalieregelverket REACH.

DBP, BBP og DIBP

Ftalatene DBP, BBP og DIBP brukes hovedsakelig som myknere i plastmaterialer og man finner dem blant annet i kabler til elektriske produkter. Tester viser at stoffene har hormonforstyrrende effekter. Det er blant annet påvist forandringer i hormonproduksjon i rotter, med redusert testosteronproduksjon, nedsatt sædcellekvalitet og endringer i testiklene.

I EU er det enighet om at BBP, DBP DIBP, sammen med ftalatet DEHP, som allerede står på den norske prioritetslista fordi det har hormonforstyrrende effekter i miljøet, er hormonforstyrrende for mennesker i tillegg til at de kan gi reproduksjonsskader. Stoffene er derfor oppført på kandidatlista i det europeiske kjemikalieregelverket REACH og på lista over stoffer som ikke kan brukes uten godkjenning.

KONTAKT

seksjonsleder Heidi Morka
kjemikaliesekjsonen
telefon: 959 61 349

Tema