Ulvebestandens opprinnelse skal utredes av NTNU Vitenskapsmuseet

Etter en bred og åpen anbudsprosess er oppdraget med å gjennomføre en genetisk utredning av ulvebestanden gitt til Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Vitenskapsmuseet (NTNU). Det er lagt opp til et omfattende prosjekt som vil vare i 3 år.

– Å skaffe ny kunnskap om ulvebestandens opprinnelse krever flere typer spisskompetanse og en omfattende jobb med å hente inn prøver og analysere DNA. Etter en internasjonal anbudsprosess leverte to oppdragsgivere tilbud som begge svarte godt på oppdraget. Dermed ble pris utslagsgivende og NTNU Vitenskapsmuseet har vunnet anbudet, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Stortinget ba i 2016 om en ny uavhengig utredning av den genetiske opprinnelsen til ulvestammen i Norge.

Med bakgrunn i dette har Klima- og miljødepartementet (KLD) bedt Miljødirektoratet om å undersøke den norske (Skandinaviske) ulvebestandens opprinnelse, både genetisk og geografisk, samt å undersøke spørsmål knyttet til hybridisering mellom ulver og hunder.

Første del av oppdraget ble levert høsten 2017 i form av en vitenskapelig evaluering av eksisterende forskning.

Utredningen som NTNU Vitenskapsmuseet nå skal gjøre er del to av oppdraget, hvor KLD har bedt om en undersøkelse som "benytter ny metodikk, teknologi og/eller annen kunnskap". KLD presiserte at oppdraget om utredning skulle skje innenfor rammene av EØS regelverket for anskaffelser.

Komplekst og tidkrevende oppdrag

Det er gjennomført mye genetisk forskning på skandinavisk ulv helt siden 1990-tallet. Undersøkelsene har i hovedsak benyttet seg av deler av ulvenes genetiske materiale, såkalte mikrosatellitter.

For å skaffe ny og mer inngående kunnskap la Miljødirektoratet dermed opp til et krav om metodevalg som bruker det hele genetiske materialet (genomet), såkalte helgenom-baserte metoder, og noen minimumskrav knyttet til geografiske innsamlingsområder. På grunn av oppdragets kompleksitet og omfang ble det estimert tids- og økonomiske rammer som tilsvarer 3-4 år og mellom 5-10 millioner kroner.

Les mer om utlysningen her.

Ekstern kvalitetssikring av tilbudene

Direktoratet mottok tilbud fra to ulike leverandører, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetet i Oslo.

For å sikre en faglig god og uavhengig vurdering av tilbudene ble 16 eksterne, internasjonalt meriterte forskere innen relevante fagområder (bioinformatikk, genomikk, populasjonsgenetikk etc.) anmodet om støtte til evaluering av innkomne tilbud. Fem internasjonale forskere svarte positivt på henvendelsen, og alle fem gjennomførte individuelle og uavhengige evalueringer av prosjektbeskrivelsene til hvert av de to tilbudene.

Miljødirektoratet og hver av de fem forskerne ga poeng på de ulike kvalitetskriteriene. De to tilbudene la opp til noe forskjellige tilnærmingsmåter, men begge svarte godt på oppdraget. Det var bare marginale forskjeller i prosjektbeskrivelsenes kvalitet. Dermed ble pris utslagsgivende for hvilken tilbyder som vant anbudskonkurransen.

- Vi har sendt ut beslutning om tildeling av kontrakt, og vil møte leverandøren for å ferdigstille den endelige kontrakten. Vi regner med at leverandøren kan starte arbeidet tidlig i 2019, sier Hambro.

Sluttrapporten skal vurderes av uavhengige eksperter

Prosjektets varighet er estimert til 3 år, og det legges opp til en fagfellevurdering av resultatene i forbindelse med sluttrapportering, som spesifisert i oppdraget fra Klima- og miljødepartementet. En endelig rapport fra denne utredningen forventes i 2021/2022.

Resultatene og dataene fra undersøkelsen vil bli gjort offentlig tilgjengelig, blant annet i offentlige forskningsdatabaser på lik linje med resultater fra andre genetiske studier, og vil bidra til at resultatene kan etterprøves og/eller benyttes av andre.

Relaterte lenker

Kontakt

seniorrådgiver Veronica Sahlén, viltseksjonen
telefon: 465 09 402

Tema