Det ble funnet mikroplast i bunnlevende organismer, som børstemark.Disse er tynne, sylindriske leddormer som lever nedgravd i sedimenter på havbunnen. Børstemarkene er mat for en rekke fiskearter. Foto: Jakob Cyvin, NGI

Mikroplast i flere prøver på norsk kontinentalsokkel

Det ble funnet mikroplast i flere prøver av havbunnen i Nordsjøen og Barentshavet og i alle bunnlevende organismer fra de samme stedene. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til hvor plastpartiklene kommer fra.

Kartleggingen

DNV GL og Norges Geotekniske Institutt (NGI) gjennomførte undersøkelsene på oppdrag for Miljødirektoratet.

Det ble tatt 20 prøver av sedimenter sentralt i Nordsjøen, 10 prøver nord i Nordsjøen og 5 prøver i Barentshavet.

I tillegg ble det tatt prøver av bunnlevende organismer (børstemark) på noen av de samme stedene.

Følgende var blant de mest vanlige funnene i sedimentene offshore: maling, syntetisk gummi, klorert polyetylen, polyakrylamid og polyetylentereftalat ( brukt for eksempel i klær).

De fleste plastmaterialene har mange bruksområder, noe som gjør det vanskelig å knytte dem til en spesifikk kilde.

Det ble samlet 35 sedimentprøver både nært olje- og gassinstallasjoner og fra områder som ikke forventes å være eller bli påvirket av utslippene fra petroleumsvirksomheten til havs.

Kartleggingen er et ledd i Miljødirektoratets arbeid og oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å kartlegge kilder til mikroplast.

Finnes mikroplast "overalt"?

Basert på det begrensede prøvematerialet kan det ikke konkluderes med at det er høyere konsentrasjoner av mikroplast i nærheten av petroleumsinstallasjoner enn ellers på sokkelen.

Det er imidlertid en generell utfordring å fastslå mikroplastens opphav siden mulige kilder er mange, og mikroplast kan langtransporteres med havstrømmer.

Små forskjeller mellom havområdene

Det ble funnet mikroplast både ved eksisterende olje- og gassfelt og i områder uten petroleumsaktivitet. Et høyt antall partikler med likt utseende funnet i flere av prøvene var ikke mulig å identifisere med den anvendte metoden.

Det er mistanke om at disse også er mikroplastpartikler.

Dersom disse tas med i beregningen, har havbunnen sentralt i Nordsjøen mer mikroplast enn havbunnen nord i Nordsjøen og i Barentshavet. Dersom de ukjente partiklene ikke tas med, er de statistiske forskjellene mellom de tre havområdene små.

Det ble også funnet mikroplast i bunnlevende organismer (børstemark) fra de undersøkte områdene. Det ble funnet mer plast i disse enn i bunnsedimentet, noe som tyder på at mikroplast hoper seg opp i organismene.

Prøvene inneholder imidlertid både det biologiske materialet (selve børstemarkene) og røret de bygger rundt seg som beskyttelse. Det var ikke mulig å se statistisk signifikante forskjeller mellom de tre havområdene.

Kunnskapsoppbygging om mikroplast

Resultatene fra disse undersøkelsene er verdifulle som en del av kunnskapsoppbyggingen om mikroplast.

Miljødirektoratet jobber videre med å avdekke omfang og kilder til mikroplastforurensning i havet, og vil fortsette samarbeidet med industrien og andre myndigheter.

Miljødirektoratet bidrar også i det internasjonale arbeidet innenfor fagområdet og følger med på teknologiutvikling som kan bidra til å begrense spredning av mikroplast i havet.

Relaterte lenker

Kontakt

senioringeniør Mihaela Ersvik
hav-og industriavdelingen
telefon 450 136 39

Tjenester og verktøy