Et marint kunnskapsløft

Kronikk i Nationen av miljødirektør Ellen Hambro og fiskeridirektør Liv Holmefjord.

Kartlegger viktig naturtyper i kystsonen

Et faglig og økonomisk samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Ledes av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet.

Den faglige kartleggingen utføres av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet (HI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Målet er at alle fylker med kystlinje skal være ferdig kartlagt i 2018. Det nasjonale programmet omfatter områder av nasjonal og regional interesse. Flere kystkommuner har også kartlagt viktige lokale forekomster.

Arbeidet gjøres fylkesvis og i nært samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige parter.

Marine ressurser blir mer og mer verdifulle - både nærings- og miljømessig. Et nasjonalt kartleggingsprogram gir oss mer kunnskap om livet i havet, som er en forutsetning for å sikre bærekraftig forvaltning av disse naturverdiene.

På 1960 og -70-tallet ble store deler av norskekysten og nordover invadert av grønne kråkeboller. Disse beitet ned tareskogen, som hadde sikret produktive og artsrike økosystemer. Fortsatt beites taren noen steder ned, blant annet i skjærgården nord for Vega.

Det er viktig å kjenne til hva som skjuler seg under vann langs den over 100 000 kilometer lange kystlinjen vår. Fra tidlig vår til sen høst kartlegger vi derfor utbredelsen og tilstanden til viktige naturtyper og nøkkelområder for ulike arter. I sommer har vi blant annet fortsatt kartleggingen av tareskog og ålegras i kommunene langs Helgelandskysten og i Sogn og Fjordane. Nytt av året er kartleggingen i Finnmark, der vi i vår kom i gang med gytefeltregisteringer for torsk.

Tareskogen er havets regnskog, og er viktig oppvekstområde for fisk. Årets kartlegging på Helgelandskysten viser at tareskogen er i god forfatning i utsatte og værharde områder, med mye av de viktige påvekstalgene på tarestilken. Vi finner også mye sukkertare, gjerne i blandingsskog med stortare øverst og sukkertare nederst, og dette gjelder også på utsatte og værharde lokaliteter.

Det er mer av den røde kråkebollen enn det kanskje burde være. Den beiter ikke ned tareskogen, men den beiter påvekstalger som vokser på stortarestilkene. Påvekstalgene danner viktige leveområder og mat for mengder av små, virvelløse dyr. I tillegg finner ulike fisk, sjøfugl og pattedyr mat i tareskogen.

Mye tyder på at det kan være en forskyvning i økobalansen som gjør at antallet røde kråkeboller er uvanlig høyt i den unge tareskogen. Dermed kan matfatet (påvekstalgene) forsvinne for fisk, sjøfugl og pattedyr.

Kartleggingen langs norskekysten har gitt oss mer kunnskap om blant annet kysttorskens gytevaner. Egg fra gytetiden er sortert etter artsgrupper og genetisk testet for å skille kysttorsk fra annen torskefisk. Programmet har bidratt med avanserte strømmodeller for å beregne hvordan eggene sprer seg i vannet. Dermed er mulig å anslå hvor fisken har sine viktige oppvekstområder.

Flere av funnene har overrasket oss. I Hordaland ligger for eksempel det største gytefeltet for kysttorsk i Nordåsvannet innenfor Bergens bygrense.

I Rogaland, der kartleggingen ble avsluttet i fjor, var det bare registrert noen få forekomster av naturtypene ålegras, tareskog og bløtbunn før kartleggingen startet. Nå er det kartlagt over 200 ålegrasenger som regnes som nasjonalt og regionalt viktige, 90 viktige bløtbunnsområder og nesten 300 forekomster av tareskog.

Alle dataene fra kartleggingsprogrammet finnes i Miljødirektoratets kartløsning Naturbase (http://www.miljodirektoratet.no/naturbase/) og Fiskeridirektoratets kartløsning (http://kart.fiskeridir.no). Tilbakemeldinger fra kommuner og fylkeskommuner er at de nå har et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag når de skal behandle søknader om ulike tiltak i sjøen.

Tema