Verneområde Verdal

Frivillig skogvern fungerer

Frivillig vern av skog fører til færre konflikter mellom skogeiere og myndigheter. Ordningen bidrar til mer effektiv bruk av midlene som er satt av til skogvern, og opprettholder den faglige kvaliteten på vernearbeidet.

– Resultatene så langt er så gode at vi mener arbeidsformen bør fortsette. Vi ønsker å videreutvikle den, for å bedre kvaliteten på vernet ytterligere og gjøre saksbehandlingen mer åpen og så rask som mulig, sier seksjonssjef Knut Fossum i Direktoratet for naturforvaltning (DN). 

Ordningen med frivillig skogvern har vært praktisert siden 2003. Den innebærer at skogeierne selv tilbyr utvalgte områder for vern, og forvaltningen følger opp de av områdene som blir vurdert som faglig interessante. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har evaluert ordningen, på oppdrag fra DN.

Gir mer variasjon

– Evalueringen slår positivt ut for frivillig vern. Ordningen har bidratt til å øke andelen av store skogvernområder, og til å dekke områder med viktige naturtyper og leveområder for arter som står på rødlista, sier Fossum.

Konfliktene innen skogvern har over lang tid vært større i Norge enn i våre naboland Sverige og Finland. Neppe fordi motstanden mot vern er større i Norge, men fordi skogeierne har følt at de ikke er blitt godt nok hørt i de tradisjonelle verneprosessene. 

Bare én av ti er misfornøyde

En undersøkelse utført av NINA og NIBR viser at bare 10 prosent av skogeierne er misfornøyde nå mot 75 prosent før ordningen med frivillig vern startet. Undersøkelsen omfatter samtlige grunneiere som er berørt av frivillig vern av skog, pluss et representativt utvalg av øvrige skogeiere.    

– Raskere saksbehandling er en positiv effekt av at det er blitt færre konflikter. Det igjen fører til at midlene som er satt av til skogvern brukes mer effektivt: Mindre til saksbehandling og mer til skogeierne, sier Fossum.

Et stykke fra målet

Selv om flere av områdene med frivillig vern bidrar til å øke kvaliteten på norsk skogvern, er det fremdeles betydelige mangler i forhold til myndighetenes mål. Både deler av naturvariasjonen og forekomster av viktige naturtyper og leveområder for truede og vernede arter mangler tilstrekkelig dekning i de etablerte skogvernområdene.  

– Ved å fokusere på prioriterte skogtyper og gi klare bestillinger på hvilken type områder vi ønsker, kan frivillig vern på en bedre måte bidra til at områdene fyller manglene i skogvernet, sier Fossum.  

Vil ha mer innflytelse

Naturvernorganisasjonene er tilfredse med at områder blir vernet, men de er misfornøyde med å komme inn i prosessen først når det meste er klarlagt. DN ser at naturvernorganisasjonenes muligheter til å påvirke er svekket sammenlignet med tidligere verneprosesser i skog.

– Vi vurderer at det er dialogen med skogeiersamvirket som gir mulighet til å påvirke hvilke typer områder som blir tilbudt for vern, sier Fossum.

Direktoratet for naturforvaltning har nå gitt sin tilråding til Miljøverndepartementet om det videre arbeidet med frivillig vern av skog, ut fra den gjennomførte evalueringen og ut fra innspill fra berørte parter.

Relaterte lenker

Tema