Skiløper i skogen

Ikke rom for «bompenger» i skiløypa

Har du opplevd krav om betaling forå få bruke en preparert skiløype? Friluftsloven slår fast at skituren skal være gratis, men dette prinsippet blir stadig utfordret.

Vinterferien er rett rundt hjørnet, og for mange betyr det skiturer i skog og mark. De fleste av oss foretrekker å gå i oppkjørte løyper. Fra tid til annen dukker det opp eksempler på at turistbedrifter, utmarkslag eller grunneiere ønsker at de som bruker løypene deres skal betale for seg.

– Friluftsloven er ikke til å misforstå og slår fast at skituren skal være gratis. Det motsatt vil være i strid med loven og bidra til å uthule allemannsretten som hele loven er bygget på, sier seksjonssjef Roar Skuterud i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Betaling strider mot allemannsretten

 Allemannsretten er en del av kulturarven vår, og gir oss alle rett til å ferdes fritt i naturen så lenge vi viser hensyn til grunneier og andre friluftsfolk. Friluftsloven fra 1957 bygger på dette prinsippet, og setter i realiteten en stopper for forsøk på å kreve betaling for bruk av skiløyper eller turstier i utmark. Da friluftsloven ble endret i 1996 ble «gratisprinsippet» understreket både i odelstingstingsproposisjonen og i energi- og miljøkomiteens kommentarer.

– Det å åpne for betaling for å gå på ski i preparerte løyper vil endre allemannsretten fra å være en rett som gjelder for alle, til å bli en rett for grunneiere. En allemannsrett må nødvendigvis være gratis, sier Skuterud.

God tilrettelegging koster

Vinterturismen har økt i Norge de siste tiårene, og det er satset store beløp på utvikling av reiselivet en rekke steder i landet. Tilgangen til gode langrennsløyper har fulgt den samme trenden og har blitt et viktig konkurransefortrinn for de typiske skistedene. Likevel kan altså ikke kostnadene ved å opparbeide løyper uten videre overføres til folk flest. Allemannsretten gjelder så lenge løypene går i utmarka.

– Selv om enkelte nok synes det er greit å være med på å finansiere prepareringen av skiløyper, vil denne typen brukerfinansiering lett kunne utsette hele friluftsloven for sterkt press. Det kan være vanskelig å sette grenser for hva som er akseptabel betaling hvis vi først gir slipp på gratisprisnippet, mener seksjonssjefen.

Åpner for frivillige ordninger

Innovasjon Norge arbeider med et prosjekt som skal teste ulike former for frivillig finansiering av løypepreparering. 40 søkere ba om å få være med i denne utprøvingen som har plass til 3-5 pilotprosjekter. Denne formen for finansiering er ikke i strid med friluftsloven.

– Reiselivsbedrifter kan godt ta penger av folk om dette gjøres frivillig. De kan også legge på prisen på egne tjenester og bruke inntektene til maskinspreparering. Men de kan ikke stenge løypene i utmarka for de som ikke ønsker å betale, ifølge Skuterud.

Relaterte lenker

Tema