Jordhumle på prikkperikum

Verdens viktigste summetone

Utrettelig summer bier, humler og andre bestøvende insekter med pollen fra blomst til blomst. Nesten en tredel av matproduksjonen i verden er avhengig av de små hjelperne, men summingen deres står i fare for å forsvinne.

Bestøvende insekter bidrar med 153 milliarder euro årlig til verdensøkonomien, ifølge beregninger gjort i 2008. Det tilsvarer verdien av et halvt norsk oljefond. Likevel gir vi ikke biene og humlene de betingelsene de trenger for å gjøre jobben sin, og det viser seg at Norge kan ha et hittil ukjent hovedansvar for noen av verdens viktigste pollinerende insektarter.

Kollapset mot slutten av 1900-tallet

Bestandene av tamme honningbier kollapset over store deler av verden mot slutten av 1900-tallet, og det ble innledet forsøk med mer hardføre bier og humler. Da oppdaget forskerne noe enda mer skremmende: Også villbiene og humlene var i ferd med å forsvinne, spesielt i og ved åkerlandskapet.

– Bestøvingen av planter som brukes til menneskeføde og dyrefôr svikter over hele verden. Løsningen på sikt er å ta vare på økosystemer med et naturlig høyt mangfold av planter og insekter. Men uten raskere løsninger kan produksjonen av en rekke sentrale matvarer bryte sammen, sier Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning.

Unikt norsk mangfold

Norden, Alpene og Himalaya er blant de regionene som har flest økosystemer med høyt antall villbier og humler. De gamle slåtte- og beitemarkene i det norske kulturlandskapet har et unikt mangfold av blomsterplanter, humler, villbier og andre pollinerende insekter. Disse artene har påvirket hverandre gjennom gjensidig utvikling i mer enn 100 millioner år.

Siden industrialiseringen startet for ca. 150 år siden har kulturlandskapet gått gjennom store forandringer. Særlig kunstgjødselen revolusjonerte jordbruket og ble vanlig rundt 1950. Driftsformene som preget Norge fram til da ga et svært variert landskap, hvor for eksempel slåttemarker og naturbeitemarker dannet en mosaikk og gjorde landskapet blomsterrikt.

Gjødsles, dyrkes, gror igjen

Gamle slåttemarker og naturbeitemarker er kraftig redusert, både i Norden og ellers i Vest-Europa. Hovedårsakene er at de er gjødslet og eller dyrket opp, nedbygd eller at det er slutt på den tradisjonelle bruken og de gror igjen.

I Norge er for eksempel 90 prosent av det gamle slåttemarksarealet borte.

At oppdyrking, gjødsling og nedbygging fjerner artene som lever i naturenga er lett å forstå.  Gjengroing har samme virkning på mangfoldet av arter, selv om det tar lengre tid.

Kløver i sitt ess

Spesielt rødkløver har stor betydning for mange pollinerende insekter. Kløverplanter lever i symbiose med bakterier som binder nitrogen fra lufta, slik at jorda nitrogengjødsles. Derfor hadde man også før rødkløver og planter fra erteblomstfamilien i åkeren. Med kunstgjødselen  blir nå åkrene brukt til siloslått med blomsterløse grasarter som høstes opptil til tre ganger i året.

–  I sum viser utviklingen i landskapet at  både blomsterplanter, humler og villbier forsvinner. Ved å ta vare på kunnskapen om de gamle landbruksmetodene og skjøtte de gamle landsbruksarealene, kan vi gjøre verden en betydelig økologisk tjeneste, mener Sollie.


Saken fortsetter under bildet!

Hardføre humler

Forskning og forsøk med ville humler og bier av forskjellige arter, viser at de kan løse de fleste av de utfordringene tambiene har i pollineringen. Mens tambiene er solskinnsdyr, noe som kan være en stor ulempe i områder med uberegnelige værforhold, er humlene hardføre. De holder seg i aktivitet, både når det regner og når temperaturen nærmer seg null grader.

Men fortsatt er kunnskapsmangelen betydelig med hensyn til hvilke planter som bestøves av hvilke insektarter. Samtidig vet vi at de fleste økosystemer og leveområder der villbiene lever er i ferd med å gå tapt, og at det moderne landbruket er en av de viktigste årsakene.

– Flere humlearter er i ferd med å forsvinne fullstendig, både i Europa og Nord-Amerika, på et tidspunkt hvor vi ikke kjenner potensialene deres i framtidens matproduksjon, sier Sollie.

Frukt, bær og grønnsaker

Insektenes betydning er spesielt stor for produksjonen av frukt, bær og grønnsaker. Det er ikke like lett å tallfeste effektene på produksjonen av fôr til husdyr som gir oss melk og kjøtt, kommersiell frøproduksjon og opprettholdelse av funksjonene i alle typer økosystemer på jorda.

– Når matvareprisene skyter i været, som følge av redusert produksjon og voksende marked, vil det uansett være for sent å sette opp slike regnestykker. Da snakker vi om utsiktene til å produsere nok menneskeføde i verden, sier Sollie.

Trenger ulike naturtyper

Mange av de bestøvende insektene lever i flere ulike naturtyper gjennom livet. De legger for eksempel egg på en planteart som vokser i én naturtype, mens de trenger nektar eller pollen fra en nærliggende blomstereng. Humlene og villbiene bruker pollenet som næring for larvene hjemme i bolet. Uten pollen, ingen nye humler eller villbier.

Derfor er det nødvendig med en helhetlig forvaltning av kulturlandskapene for å ivareta de kravene pollinerende insekter har. Det beste er å opprettholde variasjonen i landskapet og skjøtte mosaikken av gammel slåttemark, beitemark og kantsoner, basert på kunnskap om gamle driftsmetoder.

Mangfoldet er redusert

– Mangfoldet av norske humler og villbier er redusert, og det tilsier at vi bør ta et krafttak i skjøtselen av blomsterrike enger, som de gamle slåttemarkene, sier Sollie.

I framtiden vil det utvikles stadig nye krysninger og variasjoner av planter som verden må basere matproduksjonen på. Da vil vi få bruk for et høyt antall bestøvere med svært ulik atferd og form. Humlene og villbiene representerer betydelige framtidige ressurser og verdier, uansett hvilken valuta vi velger å beregne dem i. 

Direktoratet for naturforvaltning utarbeider handlingsplaner for naturtyper og arter. Flere av disse vil bidra til at leveområdene til pollinerende insekter har en framtid hos oss. Noen handlingsplaner med dette fokuset er ferdige og flere kommer etter hvert.

Hva er pollinering?

Pollinering av planter handler ganske enkelt om å flytte pollen fra støvbærerne på den hannlige delen av planten over til arret på den hunnlige delen. I noen tilfeller vokser hunnblomster og hannblomster på forskjellige planter, som for eksempel hos selje og vier (Salix).

For mange plantearter er det viktig å få transportert pollen over en viss distanse, for å sikre den genetiske variasjonen. Genetisk variasjon er plantens beredskap for å møte endringer i miljøet. Dette problemet løser de ved å tilby insekter og andre dyr en belønning for å gjøre bestøvningsjobben. Belønningen gis oftest som energirik nektar eller proteinrikt pollen, og det glade budskapet signaliseres ved hjelp av fargerike blomster og behagelige dufter.

Rundt om i verden finnes det utallige eksotiske varianter når det gjelder metoden for bestøvning av planter. Både fugler, flaggermus og et vidt spekter av insekter som sommerfugler, biller, maur og andre, bidrar til pollineringen av blomsterplanter. Men det er i første rekke biene som har vært brukt til bestøvningstjenester i hage- og landbruket, og som dermed har fått størst direkte økonomisk betydning.

Relaterte lenker

Tema