Norsk natur i god forfatning

Tilstanden er stort sett god i norsk natur, men vi har utfordringer blant annet i skogen og kulturlandskapet. Det går fram av «Naturindeks for Norge».

Norges første naturindeks er laget for å gi et overblikk over hvordan det står til i norsk natur. De fremste ekspertene på sine fagfelt har bidratt i arbeidet med å gjøre opp status for naturmangfoldet vårt.

Indeksen viser at tilstanden generelt sett er god i havet, kystvann, ferskvann og i fjellet. Myrområdene våre er i en mellomstilling, mens skogen og kulturlandskapet skårer lavere.

– Naturindeksen er et nøytralt måleverktøy som gjør opp status. Indeksen bestemmer ikke hvor god natur vi skal ha, det er det politikerne som gjør, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

God tilstand i vann

Ifølge «Naturindeks for Norge» står det bra til med livet i vann. Norge rår over store havområder, en lang kyst og har også mye ferskvann i form av innsjøer, elver og bekker. Dette er altså blant de delene av naturen vår hvor det står best til med det biologiske mangfoldet.

Indeksen peker likevel på flere utfordringer og negative trender. Den samlede utviklingen for sjøfuglartene som er med i indeksen viser en dramatisk tilbakegang fra en forholdsvis god situasjon for ti år siden. Indeksen peker også på at overgjødsling (eutrofiering) og sukkertaredød er en utfordring langs kysten av Sør-Norge, mens kråkeboller som beiter ned stortareskogen er en utfordring i Nord-Norge.

– Selv om situasjonen i hav, kystvann og ferskvann er god på overordnet nivå, er altså faresignalene tydelige. I årene som kommer må vi jobbe for å beholde den gode tilstanden. Da må vi samtidig forhindre at problemområdene får utvikle seg videre slik at de drar indeksen ned over tid, mener Janne Sollie.

Lav skår for skogen og kulturlandskapet

Naturindeksen gjør opp status for i alt ni hovedøkosystemer i norsk natur. Skog og åpent lavland kommer dårligst ut.

Åpent lavland omfatter kulturlandskapet i utmarka, for eksempel gamle kulturmarker som er avhengige av beiting, lyngbrenning eller slått. Dette er områder som huser mange arter, men som stadig reduseres i omfang samtidig som tilstanden til områdene som er igjen blir dårligere. Naturindeksen viser at tilstanden har forverret seg med tolv prosent siden 1990.

Skogen kommer ut med middels til lave verdier i naturindeksen, og skårer dermed lavere enn de fleste andre hovedøkosystemene. En av årsakene er at skogsdrift har redusert mengden død ved og gamle trær i skogen. Lave rovdyrbestander drar også ned.

– Både rovdyr og menneskelig aktivitet, enten det er skogsdrift, jordbruk eller fiskerier, bidrar til en redusert indeks. Det betyr ikke at indeksen automatisk skal lede til verken en ny rovdyrpolitikk eller stans i næringsaktivitet. Indeksen viser status for biologisk mangfold, mens det er regjeringen og Stortinget som fastsetter hvilken politikk som skal føres, påpeker DN-direktøren.

Tiltak virker

«Naturindeks for Norge» viser at tilstanden på flere områder har utviklet seg i riktig retning de siste årene. Blant annet har bedret forvaltning av de kommersielle fiskebestandene bidratt til positiv utvikling i havet. I ferskvann er vannkvaliteten sterkt forbedret gjennom en kombinasjon av innsats for å redusere sur nedbør og kalking for å motvirke den forsuringen som nedbøren gir, men også tiltak som bedre rensing av kloakk.

– Dette er et gledelig bevis på at målrettede tiltak virker. Gjennom naturindeksen får vi bedre oversikt over hvor det haster mest med å sette inn innsatsen når vi skal løse de miljøutfordringene vi står overfor i norsk natur i dag, sier Sollie.

 

Fakta om Naturindeks for Norge

  • Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen at det skulle lages en naturindeks for Norge
  • Arbeidet startet i 2007 og har involvert alle de store forskningsinstitusjonene som jobber med biologisk mangfold
  • 125 forskere har bidratt med data og ekspertvurderinger til indeksen
  • Naturindeksen skal være et nøytralt måleverktøy for å måle tilstanden for det biologiske mangfoldet i norsk natur
  • Indeksen skal oppdateres hvert femte år så utviklingen kan følges over tid

Internasjonalt nybrottsarbeid

Det var regjeringen som satte i gang arbeidet med å lage en naturindeks som skulle gjøre opp status for mangfoldet i norsk natur. Arbeidet har tatt flere år. Alle de store forskningsinstitusjonene som jobber med biologisk mangfold har deltatt. I alt har 125 forskere bidratt med data og ekspertvurderinger.

«Naturindeks for Norge» baserer seg på data om situasjonen for 309 indikatorer, for eksempel data om bestandene av enkeltarter. Indikatorene som er valgt ut skal være mest mulig representative for tilstanden i norsk natur som helhet, og i ni hovedøkosystemer i naturen vår. Ved å analysere dataene får man et bilde av tilstanden for det biologiske mangfoldet.

– Naturindeksen er sannsynligvis den største sammenstillingen av data om det biologiske mangfoldet vårt som noen gang er gjort. Norge er det første landet i verden som innfører en offisiell naturindeks som skal oppdateres med jevne mellomrom. Dette er nybrottsarbeid som allerede vekker interesse internasjonalt, ifølge Janne Sollie.


Relaterte lenker