Palmeoljeplantasje

Utilstrekkelig forskrift om biodiesel

En ny forskrift om biodrivstoff er ikke god nok. Konsekvensen kan i verste fall bli økte klimagassutslipp, samtidig som naturmangfoldet skades, advarer Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Transportsektoren er en av sektorene som står for de største utslippene av klimagasser. Myndighetene vil kutte utslippene fra transport med seks prosent gjennom å øke bruken av biodrivstoff. Utslipp fra denne typen drivstoff regnes nemlig ikke med i de nasjonale utslippsregnskapene. Samtidig stiller forskere spørsmål ved hvilke konsekvenser en satsing på biodrivstoff kan få for de reelle klimagassutslippene, for naturmangfoldet, matvaresikkerheten og matvareprisene i verden.

Blander inn mer biodrivstoff

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har på oppdrag fra Miljøverndepartementet foreslått endringer i den såkalte produktforskriften som sier hvilke krav som skal stilles til bensin, diesel og biodrivstoff som selges i Norge. Et forslag til ny forskrift har nylig vært på høring. Forslaget innebærer at mer biodrivstoff enn i dag skal blandes inn i vanlig bensin og diesel. Fram mot 2020 vil Norge trolig måtte importere det meste av biodrivstoffet vi skal bruke.

Den nye forskriften stiller krav til produksjonen av drivstoffet for å sikre at klimagassutslippene faktisk blir lavere enn om man bruker vanlig bensin og diesel. Blant annet skal forskriften hindre at biodrivstoffet produseres på arealer som i dag er viktige CO2-lagre, som regnskog, våtmarker eller myrområder. Den skal også hindre at man skader naturområder som er viktige for naturmangfoldet.

– Dessverre er ikke de såkalte bærekraftkriteriene i forskriften gode nok. Derfor kan vi ikke være sikre på at biodrivstoffet vi skal bruke i Norge verken reduserer de globale utslippene eller skåner verdifull natur, sier seksjonssjef Reidar Dahl i DN.

Frykter indirekte effekter

Forskriften vil trolig bidra til at Norge kun importerer biodrivstoff som er dyrket på arealer hvor man unngår å øke CO2-utslippene. Men mange steder i verden kan vi oppleve at den produksjonen som i dag foregår på de aktuelle arealene flyttes til nye – og mer sårbare – områder. Dermed vil biodrivstoff likevel kunne gi økte klimagassutslipp som en indirekte effekt av produksjonen.

– Hvis vi ikke tar hensyn til slike indirekte effekter, risikerer vi at det som skulle være et klimatiltak i stedet fører til en større oppvarming av atmosfæren, det vil si det stikk motsatte av det som var hensikten, sier Dahl.

Naturmangfold og matvaresikkerhet

Statistisk sentralbyrå (SSB) har i en rapport fra i fjor oppsummert en rekke forskningsrapporter om biodrivstoff som klimatiltak. SSB-rapporten konkluderer med at: ”Det er imidlertid få eller ingen publiserte forskningsarbeider som gir grunn til å tro at økt bruk av biodrivstoff vil gi en utslippsreduksjon de neste tiårene.”

Forskere som har sett på bruk av biodrivstoff som klimatiltak er også i tvil om hvilken effekt dette vil ha på naturmangfoldet og for matvaresikkerheten. Ved å dyrke opp større arealer enn i dag risikerer vi å ødelegge viktige leveområder for verdens dyre- og plantearter. Forskerne viser også til at verden trenger stadig mer mat fordi jordas befolkning øker, og spør seg om verden har store nok arealer til både å produsere mer mat til en voksende befolkning og øke produksjonen av biodrivstoff.

EU setter på bremsene

Forskningsinstitusjonen Institute for European Environmental Policy (IEEP) har i en ny studie funnet at EU-landenes planer for økt bruk av biodrivstoff faktisk kan øke klimagassutslippene med mellom 80 og 167 prosent, sammenlignet med fossile energikilder som olje og gass.

Det forslaget til forskrift som nå er på høring i Norge bygger på tilsvarende regelverk fra EU.

– EU har allerede satt bremsene på og vil se på kravene sine til biodrivstoff en gang til. Dette skyldes ikke minst den oppmerksomheten som såkalte indirekte effekter har fått i det siste. Det er mange grunner til at Norge bør bruke noe mer tid, og dele kunnskap og vurderinger med EU-landene, sier seksjonssjefen.

Partsmøtet mellom medlemslandene i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) i Japan i fjor høst fattet et eget vedtak om biodrivstoff og naturmangfold. I vedtaket ber man verdens land om å unngå negative virkninger ved produksjon av biodrivstoff, og krever at også indirekte effekter blir tatt med i beregningen.

– Vi mener at forslaget til endringer i produktforskriften ikke tilfredsstiller de rådene som Konvensjonen for biologisk mangfold har gitt. Vi anbefaler derfor at det jobbes videre med bærekraftkriteriene i forskriften slik at de også tar hensyn til de indirekte virkningene av økt biodrivstoffproduksjon, sier Reidar Dahl.

Relaterte lenker