Mangelfullt miljøarbeid i mange kommuner

Kommunene ivaretar ikke ansvaret med å regulere motorferdsel i utmark og har for dårlig oppfølging av avløpsanleggene. Statlige miljøvernmyndigheter vil gjøre mer for å hjelpe kommunene.

Undersøker kommuners oppfølging på miljøområdet

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sammen med 17 fylkesmenn undersøkt hvordan 48 kommuner fordelt over hele landet bruker sin myndighet på to utvalgte miljøområder: motorferdsel i utmark og avløp knyttet til spredt bebyggelse og mindre tettbebyggelser.

I 2008 undersøkte vi forsøpling og ulovlige stengsler i strandsonen i 43 kommuner.

Undersøkelsene blir utført som systemrevisjon, og er frivillige for kommunene. 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmannens miljøvernavdelinger står bak den nye undersøkelsen om miljøarbeidet i 48 kommuner. Direktørene i de to etatene er ikke fornøyd med resultatene.

– Kommunene har en viktig rolle i miljøvernsaker. Vår undersøkelse viser at kommunene ikke ivaretar sitt myndighetsansvar for motorferdsel i utmark og avløp på en tilfredsstillende måte. Vi følger derfor opp med tiltak for å hjelpe kommunene til å bli bedre, sier direktør Ellen Hambro i Klif og direktør Janne Sollie i DN.

Må veilede bedre

De to statlige miljødirektoratene og fylkesmennene fant mangler innen alle deler av kommunenes myndighetsutøvelse av motorferdsel i utmark og avløp. Det gjaldt fra delegering, utarbeidelse av lokale planer, behandling av søknader, vedtak og ikke minst tilsyn og oppfølging.

Oppfølgingen hos kommunene er ikke ensidig negativ. Flere kommuner skjøtter mange av oppgavene på en god måte. For eksempel ble det på motorferdselområdet ikke funnet noe å sette fingeren på hos åtte av de undersøkte kommunene.

DN og Fylkesmannen ser at kommunene må forbedre rapporteringen på motorferdsel i utmark oppover i kommunesystemet.

De oppfordrer til utvikling av leiekjøringsordninger til erstatning for en praksis med dispensasjoner. Fylkesmannen bør få hjemmel til å føre tilsyn med kommunenes utøvelse av myndighet på motorferdselfeltet.

Veilede kommunene

– Det er krevende for kommunene å ha oversikt over mangfoldet av miljøvernoppgaver og utføre dem på en faglig god måte. Det er også mange formelle krav som kan være utfordrende. Vi må i større grad veilede kommunene slik at de bruker den miljømyndigheten de har på en god måte. Vi arbeider derfor blant annet med en kommunerettet veiledning på internett, sier direktør Ellen Hambro i Klif og direktør Janne Sollie i DN.

På avløpsområdet oppfordrer Klif og Fylkesmannen til økt interkommunalt samarbeid, gjerne finansiert gjennom avløpsgebyrene. Samarbeidet kan med fordel skje vassdragsvis, slik at hele vassdrag ses i sammenheng. Interkommunalt samarbeid kan gjøre det enklere for kommunene å knytte til seg riktig kompetanse.

Har lært mye

Klif og DN har fått dokumentert hvordan kommunene bruker myndigheten de har på flere miljøvernområder.

– Vi har gjennom våre undersøkelser fanget opp mangler i regelverket og kommunenes kompetanse. Dette vil vi følge opp. Mange av de undersøkte kommunene har vært fornøyde med læringsutbyttet ved undersøkelsene, sier Ellen Hambro og Janne Sollie.

Funn om motorferdsel i utmark

• Mange kommuner mangler en overordnet, samlet strategi for å styre motorferdsel.

• Noen kommuner behandlet enkelte sakstyper administrativt til tross for at loven krever politisk behandling

• Kunnskapsnivået om regelverket er for lavt.

• Det gis tillatelser med feil lovhjemmel.

• Enkelte kommuner gir mange dispensasjoner fra lovverket til tross for at de har gode ordninger med leiekjøring.

• Dispensasjoner gis for flere år om gangen, og uten at det stilles vilkår eller begrensninger for eksempel i antall turer.

• Flere vedtak opplyser ikke om klagemuligheter.

Funn om avløp

• Noen få kommuner utøver ikke nevneverdig myndighet på avløpsområdet i det hele tatt. Det vil si at kommunene ikke, eller i svært liten grad, krever fullstendig søknad, fatter skriftlige utslippstillatelser, kontrollerer at berørte parter varsles om planlagte avløpsutslipp, stiller krav til undersøkelse av grunnen, veileder, fører tilsyn, følger opp kjente mangler eller har oversikt over forurensningssituasjonen på avløpsområdet.

• De færreste kommunene fører systematisk kontroll med utslippstillatelser. Hele ni av ti undersøkte kommuner har fått avvik eller merknad for mangelfullt tilsyn.

• Det er avdekket eksempler på at kjente brudd på utslippstillatelse eller andre mangler ved kommunale anlegg ikke følges opp. Enkelte steder bør også utslippstillatelsene oppdateres.

• Mange av kommunene har ikke mål og planer for avløpsområdet.

• Mange kommuner mangler skriftelig delegering av myndigheten innad i administrasjonen, og rutiner for saksbehandling. 

Relaterte lenker