Illustrasjonsbildet viser flere fargerike aggregater av nanopartikler fra mineralet blysulfid, også kalt blyglans

For lite kunnskap om nanoteknologi

Nanoteknologi brukes stadig oftere i kommersielle produkter. Konsekvensene av dem vet vi lite om.

Daglig omgir vi oss med produkter som inneholder nanoteknologi. 22 produkter (per mars 2011) er registrert i det norske produktregisteret, men det reelle tallet er trolig langt høyere. I Norge er det frivillig for produsenter og importører å registrere nanoprodukter. Tilsvarende ble det i Danmark i 2007 identifisert nær 350 produkter med nanomateriale. Derfor er det grunn til å tro at bruk av nanoteknologi også er langt mer vanlig i Norge.

Nanoteknologi finnes i varer som kosmetikk og rengjøringsmidler, og da er det nærliggende å tro at disse kommer i kontakt med miljøet. Men hvilke skader nanoteknologi kan ha på naturen vet vi lite om.

Fordeler og ulemper

  • Nano er et målebegrep hvor en nanometer (nm) er 1:1.000.000.000 av én meter (én milliarddels meter).
  • Nanoteknologi er et begrep oftest brukt om vitenskap og teknologier som opererer på atom- og molekylnivå.
  • Teknologien brukes i en rekke sektorer, blant annet energi, transport, medisin, landbruk og næringsmiddelindustrien.
  • Enkelte anvendelser, som for eksempel overflatebehandling for å beskytte mot smuss, vann og lignende, kan observeres i det naturlige miljø. Overflaten av bladene til lotusplanten består blant annet av en rekke hårliknende strukturer på nanonivå som bidrar til en selvrensende effekt når vanndråper preller av overflaten. 

På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) har GenØk – Senter for biosikkerhet, undersøkt virkningen av nanoteknologi på miljøet. Konklusjonen er klar: Vi vet ikke nok om hvordan nanoteknologi påvirker naturen og bør derfor være føre var.

- Per i dag er det svært manglende kunnskap om egenskapene til nanomaterialer. Noen av disse egenskapene kan være direkte giftige for miljøet, sier seniorrådgiver Nina Vik i Direktoratet for naturforvaltning.

GenØk har sett nærmere på bruken av nanomaterialene nanosølv, karbonsylindre og nanopartikler brukt til å rense forurenset jord og grunnvann. Felles for disse er at de er i utstrakt bruk på verdensbasis og alle tre har klare nytteverdier. Nanosølv har en antibakteriell effekt og er spesielt effektivt mot bekjempelse av sykdomsframkallende bakterier. Teknologien er derfor mye brukt i bandasjer og husholdningsprodukter.

Kan skade DNA

Men det er også klart at de kan ha egenskaper som fører til uakseptable miljøeffekter. Forskning har vist at partikler fra nanosølv kan trenge gjennom cellemembraner og gjøre skade på arvemateriale (DNA). Sølvioner har vist seg å være svært giftige for organismer i vann. Forsøk med sebrafisk har vist at nanosølv kan skade embryoer og føre til misdannelser og død. Det er grunn til å vurdere i hvilken grad frie nanopartikler kan påvirke helsen til mennesker og dyr i det naturlige miljø.

DN mener rapporten har avdekket miljørisikoer og mangel på kunnskap som må tas på alvor.

- Vi vet lite om langvarige skadevirkninger ved bruk av nanoteknologi og ser derfor store utfordringer knyttet til massiv bruk av teknologien. Mer forskning må til for å avdekke områder ved bruk av nanomaterialer som fører til alvorlige miljø- og helseeffekter. Mer kompetanse vil gi grunnlag for et bedre regelverk og gjøre oss i stand til å fjerne de spesifikke produktene som er direkte skadelig for miljø, dyr og mennesker, sier Vik.

Relaterte lenker

Tema