Lofoten

Hotspot Lofoten

Nå på senvinteren søker torsken fra storhavet i nord til Lofoten, for å gi avkommet den beste starten på livet. Lofoten, Vesterålen og Senja er uvanlig artsrikt for et så begrenset område, men hvorfor er det sånn?

I området mellom Norskehavet og Barentshavet stikker Lofotøyene ut fra fastlandet og møter nordgående havstrømmer. Når Golfstrømmen nærmer seg Lofoten treffer den en nesten to tusen meter høy skråning, som skiller dyphavet fra den grunne og smale kontinentalsokkelen. Næringsrikt vann fra dypet presses opp til overflaten. Fenomenet kalles for oppstrømming og skaper et område så fullt av liv, at det er unikt i verdenssammenheng.

Lofotens betydning for naturmangfoldet i Barentshavet presenteres i denne animasjonsfilmen, som er laget av Klipp & Lim.

Et naturlig stoppested

Utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er sokkelen smal og oppstrømmingen skjer nær land. Tilbakeholdelse av vannmasser i bassenger og omrøring er av de viktigste årsakene til områdets artsrikdom.

Fjorder eller viker kan ha en grunn terskel som avgrenser området fra kystvannet utenfor. Disse bassengene er viktige for den biologiske produksjonen, fordi næringsrikt vann blir holdt tilbake og sirkulert her. Havstrømmer setter vannmasser i bevegelse, og sammen med sterke tidevannsstrømmer i området bidrar dette til en lokalt kraftig blanding av vannmassene, og til at næringsstoffer samler seg i lokale virvler. Her finnes næringsstoffer i store konsentrasjoner og gir mat til en lang rekke arter.

Lyset er på vei tilbake etter mørketida. Lofotens beliggenhet nord for polarsirkelen gir lange lyse perioder om våren og midnattssol om sommeren. En jevn tilførsel av næringsstoffer fra dyphavet, og optimale lysforhold, gir en stor oppblomstring av planteplankton på denne tida av året. Planktonet er det første leddet i næringskjeden i havet, og er selve grunnlaget for en usedvanlig høy og rik produksjon i alle ledd i næringskjeden.

Vugge for viktige fiskebestander

Økosystemet Lofoten

  • Området Lofoten, Vesterålen og Senja har et rikt naturmangfold og er fødestue for mange arter. Det har derfor stor betydning for det totale økosystemet i nordlige havområder.
  • Nord-Øst-Arktisk torsk (skrei) er den største torskebestanden i verden.
  • Hoppekrepsen raudåte er et dyreplankton. Den er en nøkkelart i økosystemet, fordi den er mat for en rekke andre arter i næringskjeden.
  • Mange arter av sjøfugl har hatt en dramatisk bestandsnedgang i en årrekke i området. Problemene er størst for de mest tallrike artene, som hekker i fuglefjell og beiter i åpent hav.
  • Et av verdens rikeste naturmiljøer er korallrevene. De er ofte omtalt som havets regnskoger.

Torsk, sild, lodde og hyse er de kommersielt viktigste fiskeslagene i Barentshavet. De bruker store havområder i løpet av livet, fordi de svømmer mellom gyte- og beiteområdene. Områdene hvor fiskeegg klekkes og larver vokser er de mest verdifulle. Dette skjer i områdene hvor det foregår oppstrømming.

I gyte- eller larvefasen er så godt som alle disse fiskeartene å finne i et begrenset område mellom Lofotodden og Tromsøflaket. Et godt eksempel er skreien, som er den største torskebestanden i verden. Det viktigste området for torskelarver er i de nordligste delene av sokkelområdene utenfor Lofoten.

Larvestadiet er den mest kritiske tida i torskens livsløp. Larven spiser opp plommesekken som er “nisten” den er utstyrt med fra naturens side, og spiser sine første egentlige måltider. På menyen står hoppekrepsen raudåte.  

En nøkkelart

Raudåta er en nøkkelart i økosystemet. Den er et dyreplankton som lever av planteplankton, og er selv viktig mat for flere fiskeslag, spesielt i de tidlige og sårbare stadiene av livet.

I mars og april parer raudåta seg i samme område som torsken gyter. Torskelarvene er avhengige av at raudåta er til stede på riktig tidspunkt for at de selv skal lykkes i å skape en ny årsklasse som skal føre bestandene videre.

Om høsten fylles Vestfjordsystemet opp med raudåte som overvintrer i dype bassenger. De blir mat for annet plankton og fisk. På ettervinteren, i februar og mars, stiger den opp fra dypet for å pare seg. Etterpå dør hannene, og hunnene driver utover i Vestfjorden der de slipper eggene sine. De største konsentrasjonene av ung raudåte finnes i Lofoten og Vesterålen i mai. I mai og juni føres raudåta utover og fanges opp av Kyststrømmen og føres videre nordover til Barentshavet.

Lite område med stor betydning

Ingen andre steder i verden er det kjent at et så lite område er så viktig for flere store og kommersielt viktige fiskebestander som det Lofoten er. Området gir opphav til noen av verdens største og rikeste fiskeforekomster.

Fisken som blir gytt her fiskes for en stor del andre steder, men utgangspunktet er Lofoten. De nordgående havstrømmene fungerer som et gigantisk transportbånd for fiskeegg og –larver, som føres fra Lofoten og til fiskens oppvekstområder i Barentshavet.

Et rikt naturmangfold

Næringsnettet i Lofoten, Vesterålen og Senja spenner fra plante- og dyreplankton til en rekke arter av fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Mange arter er der bare deler av året eller livssyklusen, men for mange er denne perioden viktig for bestandsutviklingen. Her skjer gyting, klekking, oppvekst, beiting og overvintring. Området fungerer som fødestue for mange arter, og har derfor stor betydning for det totale økosystemet i et større havområde, som strekker seg fra Norskehavet i vest, til Svalbard, videre opp mot iskanten, østover til Novaja Semlja og den russiske Barentshavkysten.

Sjøfugl i fare

Havområdene fra Lofoten og videre nordover har store bestander av sjøfugl. Lofoten har internasjonal betydning for hekkende bestander av toppskarv, storskarv, lunde, teist, havørn, svartbak og krykkje. I tillegg overvintrer praktærfugl, islom og gulnebblom i store antall.

Overvåking av sjøfugl viser at mange arter har hatt en dramatisk bestandsnedgang over en årrekke i området Lofoten, Vesterålen og Senja. Problemene er størst for de mest tallrike artene, som hekker i fuglefjell og beiter i åpent hav. Situasjonen er spesielt alvorlig for krykkje, lunde, alke og lomvi, og disse artene regnes nå som utrydningstruede.

Sjøpattedyr

Mange vågehval trekker nordover på forsommeren. Vestfjorden har i noen tiår vært vinteroppholdssted for noen hundre spekkhoggere. De trekkes til området fordi bestanden av norsk vårgytende sild overvintrer her. Nise og springere finnes i området året rundt, og Vestfjordbassenget har jevnlig besøk av flere vandrende hvalarter som finnhval, knølhval og grindhval.

Nå og da dukker også mer sjeldne varmekjære arter opp ved Lofoten, som for eksempel vanlig delfin og seihval. På utsiden av Lofoten, knyttet til dyphavet, er spermhvalen tallrik.

På sjøbunnen

Både sør og nord for Lofoten finnes store korallrev som er særlig verdifulle for økosystemet i Barentshavet. Der sterk strøm bringer med seg næring og bytte, fins det en variert samling av fastsittende arter. Koraller, svamper og skjell er noen eksempler. Blant flere korallrev finner vi verdens hittil største kjente kaldtvannskorallrev, Røstrevet, ved den strømsterke kanten av kontinentalskråningen rett sørvest for Lofoten.

På vestsiden av Lofoten er det store tang- og tareskoger. På havbunnen finner vi over 200 arter som for eksempel stortare, fingertare, butare og sukkertare. Dette er viktige leveområder for fisk. Både yngel, larver og ungfisk finner skjul her. Småfisk som for eksempel kutling er mat for lokale forekomster av kysttorsk. Lofoten har gode forekomster av rødspette som sannsynligvis benytter tidevannsflatene som beiteområder på yngelstadiet. 

Relaterte lenker

Tema