EU må ta stilling til hva som er genmodifiserte epler eller ikke.

Må vurdere grenser for GMO

Et eple vokser på en gren podet på en genmodifisert stamme. Er eplet også selv en genmodifisert organisme? Dette må norske myndigheter og EU ta stilling til.

Genmodifiserte organismer (GMO)

GMO er planter, dyr og mikroorganismer hvor den genetiske sammensetningen er endret gjennom gen- eller celleteknologi.

Genteknologi er teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres, modifiseres og innettes i levende celler eller virus.

Celleteknologi er teknikker for framstilling av levende celler med nye kombinasjoner av genetisk materiale ved fusjon av to eller flere celler

I Norge reguleres fremstilling og bruk av GMO av genteknologiloven og avledete produkter av matloven.

– Avgjørelsen vil ha betydning for hvilke krav som stilles til vurdering av miljørisikoen, for håndteringen av regelverket og for de som utvikler planter. Direktoratet for naturforvaltning (DN) vil følge prosessen, og vi vil arbeide for at risikoen for miljøet blir minst mulig, sier seniorrådgiver Janne Øvrebø Bohnhorst i DN.

EUs regelverk for genmodifiserte organismer (GMO) er ikke tilpasset de teknikkene som i dag brukes for å forbedre og videreutvikle planter. Regelverkets definisjon av GMO gir ikke alltid et entydig svar på om planten er genmodifisert eller ikke. EU har jobbet lenge med denne problemstillingen, og arbeidet er nå inne i en avgjørende fase. Norge har vært aktivt med under hele prosessen.

GMO eller ikke

En ekspertgruppe satt sammen av fagfolk fra EU-land og Norge har vurdert flere av de nye teknikkene for planteforedling med tanke på om de fører til at planten blir genmodifisert. Resultatet av dette arbeidet vil danne grunnlaget for avgjørelsen i EU. Ekspertgruppen har ikke vurdert miljørisiko ved de nye teknikkene, fordi det ikke vil være avgjørende for EUs beslutning i første omgang.

Vil ha minst mulig risiko

EU-kommisjonen har bedt det europeiske matsikkerhetsorganet (EFSA) om å gjøre en generell vurdering av hvilken risiko de nye teknikkene for planteforedling kan ha for miljø og helse. Samtidig vil EFSA ta stilling til om EUs veiledning for risikovurdering bør oppdateres, slik at grunnlaget for å risikovurdere de nye teknikkene blir fullgodt.

– For DN er det viktig at planteforedling medfører minst mulig risiko for miljøet. Samtidig må vi kunne håndheve regelverket i praksis, og da må det være mulig å skille genmodifiserte planter fra andre planter, sier Bohnhorst.

Strengere krav for GMO

Før en genmodifisert plante blir godkjent må det dokumenteres at den ikke utgjør noen risiko for miljø og helse. Disse kravene er strengere enn de som gjelder for tradisjonelt avlede planter. Dyrking av genmodifiserte planter må også overvåkes for å forhindre spredning, og for å avsløre eventuelle uforutsette effekter på miljøet.

Umulig å skille

Flere av de nye teknikkene for planteforedling er utviklet for å få fram ønskede egenskaper hos planten raskest mulig, uten at den skiller seg ut fra andre og tradisjonelt avlede planter. En studie gjort på EU-kommisjonens forskningssenter (European Commission’s Joint Research Centre/JCR) viser at for flere av de nye planteforedlingsteknikkene er det vanskelig eller umulig å skille mellom behandlede og ikke behandlede planter.

For eksempel kan epler som ikke er målbart forskjellige fra andre epler bli ansett som GMO. Når eplet er podet på en genmodifisert stamme er spørsmålet om det innsatte genet vil havne i frukten. Om genet ikke kommer inn i frukten, vil det ikke være mulig å skille disse eplene fra andre epler.

Utfordrende å håndheve loven

– Om en slik teknikk blir vurdert å falle inn under definisjonen av GMO, vil vi kunne få en situasjon der det blir svært utfordrende å håndheve lovens krav om merking og sporbarhet. Kan vi ikke skille genmodifiserte planter fra andre planter, vil det bli spesielt vanskelig å overvåke eventuell miljørisiko ved utsetting, sier Janne Øvrebø Bohnhorst.

Får økonomiske konsekvenser

I EU er det utviklet om lag 30 nye plantesorter, og produsenter som utvikler nye planter avventer nå avgjørelsen. Den kan få store økonomiske konsekvenser. Søknadsbehandling krever mye resurser og tar lang tid for genmodifiserte planter. Kravene til overvåking og kravene for å holde genmodifiserte planter adskilt fra andre planter vil gjøre dyrkingen mer kostbar. I tillegg kan genmodifisert mat være vanskelig å markedsføre i EU.

Tema