Bromerte flammehemmere i Mjøsa

Bromerte flammehemmere i Mjøsa

En ny rapport konkluderer ikke entydig med hva som er kildene til de høye verdiene av bromerte flammehemmere i Mjøsa. Men hovedkilden til en av de bromerte flammehemmerne, penta-BDE, kan være tidligere bruk ved Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk på Lillehammer. For første gang er det også målt en annen bromert flammehemmer i Mjøsa, deka-BDE.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Jordforsk har på oppdrag fra SFT kartlagt forekomsten av miljøgiftene bromerte flammehemmere, bisfenol A, triclosan og klorerte parafiner i bunnslam langs norskekysten, blåskjell og torskelever. For Mattilsynet er det også tatt dioksin- og PCB-prøver av en del fisk i Mjøsa. 

 

Fiskeresultater i Mjøsa
Det er målt spesielt mye av flammehemmeren penta-BDE i ørret, gjedde, abbor og lake. Oppstrøms Mjøsa, i Losna, finnes ikke forhøyede verdier. Ørreten i Vorma (utløpselv fra Mjøsa) har omtrent tilsvarende verdier som i Mjøsa. I Øyeren er nivåene i fisk lave.

Analyser av nedfryste prøver av lagesild fra perioden 1993 til 2003, viser at det skjedde en kraftig økning i konsentrasjonene av penta-BDE i fisken fanget i 1998. Dette tyder på at det i 1998, eller like før, skjedde en økt tilførsel av penta-BDE til Mjøsa.
Kart: SFT


Bromerte flammehemmere

SFTs videre arbeid

SFT vil følge opp med langsiktig overvåking av bromerte flammehemmere i Mjøsa. I år vil det bli gjort målinger av bromerte flammehemmere på utvalgte lokaliteter for å tette kunnskapshull. 

En landsomfattende undersøkelse fra 2002 viste at avfallsdeponier er en kilde til spredning av bromerte flammehemmere, der deka-BDE er fremtredende. Årets rapport underbygger behovet for videre oppfølging. Ved årsskiftet vil SFT ha ferdigstilt et nytt overvåkingsprogram for utslipp fra avfallsdeponier. 

I tillegg er det i løpet av våren ventet flere resultater fra målinger gjort ved deponier rundt Mjøsa etter pålegg frå Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland og Hedmark.

For å finne ut mer om kildene til deka-BDE vil SFT i år gjennomføre kontrollaksjoner mot bedrifter i Mjøsområdet.

Deka-BDE er brukt i plast og tekstiler i biler. SFT vil gi pålegg til fragmenteringsverk om å gjennomføre ytterligere undersøkelser. 

Bromerte flammehemmere blir brukt i en rekke produkter for å gjøre dem mindre brannfarlige. Det finnes over 70 ulike bromerte flammehemmere på markedet. Mange av de bromerte flammehemmerne har alvorlige miljø- og helseskadelige egenskaper. Det er derfor foreslått forbud mot de to farligste bromerte flammehemmerene, stoffene penta- og okta-BDE fra 1. juli 2004. Deka-BDE er foreløpig til behandling i EUs program for risikovurdering.

Nye kostholdsråd for fisk i Mjøsa

Nivåene av bromerte flammehemmere i Mjøsa er ikke så høye at Mattilsynet mener det er helsefarlig å spise fisk eller drikke vann fra Mjøsa på grunnlag av denne miljøgiften. Men undersøkelsen omfatter også PCB og dioksiner, som viser så høye verdier at Mattilsynet har innført nye kostholdråd for Mjøsa. Se egen pressemelding fra Mattilsynet.

Sedimentprøver fra Lillehammer

Nivåene av bromerte flammehemmere i sedimenter (bunnslam) i Mjøsa er klart høyest i Lillehammer-området, og synker sørover i Mjøsa. Prøver av sedimenter tyder på at det har skjedd lokale utslipp av penta- og deka-BDE i Lillehammerområdet.

Sedimentprøver fra Gjøvik

Av alle de bromerte flammehemmerne som er målt, er det deka-BDE som er den mest fremtredende i Mjøsa. I tillegg til resultatene på deka-BDE fra Lillehammer, er det høye verdier av deka-BDE i sedimenter ved Gjøvik. For penta-BDE er det lave verdier ved Gjøvik.

Prøver fra Hamar og andre tettsteder langs Mjøsa

Resultatene for sedimentprøver fra Hamar og de andre prøvestedene i Mjøsa, viser generelt sett lavere nivåer av de bromerte flammehemmerne enn ved Lillehammer og Gjøvik.

Hva er kildene til penta-BDE?

Rapporten konkluderer ikke entydig med hva som er kildene til de høye verdiene av bromerte flammehemmere i Mjøsa, men den gir SFT klarere indikasjoner på hvor de ulike stoffene kommer fra. SFT tolker resultatene fra rapporten til at hovedkilden til penta-BDE kan være tidligere bruk ved Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk på Lillehammer.

Bruken av penta-BDE stoppet

Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk stanset ifjor bruk og utslipp av penta-BDE etter at de hadde brukt stoffet siden 1997. Stoffet har ikke vært forbudt å bruke, men det blir forbud mot blant annet penta-BDE fra 1. juli 2004.

Tidligere forbruk

Bedriften har opplyst til SFT at gjennomsnittlig forbruk per år av penta-BDE er 74 kilo, altså i underkant av 500 kilo i perioden 1997 til 2003. Gulbrandsdalen Uldvarefabrikk oppgir at utslipp via prosessvann kan utgjøre 3 til 5 prosent av forbruket. Prosessvann fra produksjon på fabrikken har gått via eget utjevningsbasseng, og videre til kommunalt renseanlegg i Lillehammer, som har sitt utløp til Mjøsa. Før 1.juni 1998 var ikke de siste skyllevannene tilkoplet det kommunale renseanlegget, men ble sluppet til overvannsnettet og gikk til Mesnaelva og Lågen.

I begge disse anleggene blir det utfelt slam. En del av mengden penta-BDE som fabrikken har hatt i sitt prosessvann, havnet altså i bedriftens eget slam og i slammet på Lillehammer renseanlegg.

SFT-kontroll i 2004

SFT kontrollerte bedriften i januar 2004 for å sikre at utslippet er stanset. Vi har nå pålagt bedriften å gjennomføre målinger av sitt avløpsvann og slam for å få bekreftet at det ikke er gjenværende rester av penta-BDE i bedriftens slam, avløpsvann og utslippsledning til kommunalt nett.

Deka-BDE målt i Mjøsa

For den andre bromerte flammehemmeren som nå er målt i Mjøsa, deka-BDE, er det så langt ikke mulig å peke på en konkret kilde. Det er første gang er det målt verdier av deka-BDE i Mjøsa, og de er relativt høye i sedimentene. Imdlertid er verdiene av deka-BDE i fisk svært lave.

Relaterte lenker