Kunstgressbaner og resirkulerte bildekk

Nasjonalt folkehelseinstitutt mener at kunstgressbaner med granulat fremstilt av oppmalt bilgummi, ikke er helsefarlige. De tar imidlertid et visst forbehold når det gjelder utvikling av astma og luftsveiallergi ved bruk av denne type baner inne i haller. En annen vurdering viser at utlekking av miljøgifter fra bilgummigranulat på utendørsbaner, kan medføre en miljørisiko lokalt.

Ut fra målet om å redusere utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, anbefaler SFT at en slutter å bruke små biter av bildekkgummi i kunstgressbaner.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Idrettsbaner av kunstgress

  • Små biter gummi (granulat) gjør underlaget på kunstgressbanene mykt å spille på.     
  • NFF anslår at det i dag er rundt 370 kunstgressbaner. Ca. 300 har gummigranulat av bildekk.     
  •  NFF anslår at det er rundt 30.000 tonn bildekkgranulat på eksisterende baner.     
  • Granulat av oppmalte resirkulerte bildekk inneholder og lekker ut mer miljøgifter enn fabrikknytt granulat.     
  • SFT har fått utarbeidet risikovurderinger fra tre ulike miljøer.
SINTEF Byggforsk utarbeidet i 2004 en rapport på oppdrag av Norges Fotballforbund (NFF) og Kultur- og kirkedepartementet (KKD). Rapporten viser at kunstgressgranulat produsert av resirkulerte dekk, inneholder en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan avgis til omgivelsene.

Generelt var innhold og utlekking av tungmetaller, PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner eller tjærestoffer) og alkylfenoler vesentlig høyere i granulat som var laget av bildekkgummi enn i fabrikknytt granulat.

Luftforurensning i idrettshaller med kunstgress

For å få et bedre grunnlag for å vurdere hvordan mennesker eksponeres, ba SFT i 2005 Norsk institutt for luftforskning (NILU) måle svevestøv og flyktige organiske forbindelser i tre utvalgte idrettshaller med kunstgress. To av disse hallene har kunstgress med granulat av bilgummi, mens den tredje hallen har fabrikknytt granulat.

Noe høye nivåer av svevestøv

Resultatene viser at idrettshallene, spesielt de med granulat av bildekkgummi, kan ha noe forhøyede nivåer av svevestøv sammenlignet med gjennomsnittlige nivåer for inneluft generelt. Svevestøvet inneholder relativt mye gummi fra granulatet på banen. Svevestøvet i alle hallene inneholder også stoffer som ikke ble spesifisert i denne undersøkelsen og som bør undersøkes nærmere.

Målinger av totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser viste at alle hallene har kilder som bidrar til noe høye nivåer. Det var høyest nivåer i idrettshallene med granulat av bildekkgummi. Nivået i hallen med fabrikknytt granulat tilsvarer det en ofte finner i innemiljø.

Ikke økt helserisiko

Nonyl- og oktylfenoler

  • Miljøgifter som omfattes av det nasjonale målet om å forsøke å stanse utslipp av enkelte prioriterte kjemikalier innen 2005.
  • Stoffene kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i miljøet fordi de er tungt nedbrytbare og meget giftige for vannlevende organismer.
  • Stoffene har hormonforstyrrende effekter på fisk.
Flere av stoffene som ble målt i NILUs undersøkelse, som PAH, ftalater, benzotiazoler og organiske løsemidler, kan ha uheldige helseeffekter. SFT ba derfor Nasjonalt folkehelseinstitutt om å vurdere helserisiko generelt og Radiumhospitalet om å vurdere kreftrisiko. De konkluderer med at det på grunnlag av måleresultatene ikke foreligger grunn til å anta at bruken av hallene medfører økt helserisiko.

De tar imidlertid et visst forbehold når det gjelder utvikling av astma og luftveisallergi, hvor kunnskapen i dag er begrenset. Det er ukjent om halluften inneholder latexallergener, men slike stoffer er påvist i bildekkgummi.

Utlekking til vann

SFT ba dessuten Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om en vurdering av miljørisiko. Den viser at utlekking av oktylfenol, nonylfenol og sink, spesielt fra granulatet av bildekkgummi, kan gi en risiko for negative miljøeffekter lokalt i overflatevann som mottar avrenning fra kunstgressbaner. De totale mengdene som lekker ut av slike forurensnings-komponenter, er relativt små.

Bør slutte med oppmalte bildekk på kunstgressbaner

Basert på en samlet vurdering og føre var-prinsippet anbefaler SFT at det ikke benyttes gummigranulat av kasserte bildekk når nye kunstgressbaner etableres. SFT mener det ikke er nødvendig å fjerne gummigranulat av resirkulerte bildekk på eksisterende kunstgressbaner. SFT påpeker likevel at granulatet må leveres til forbrenning når banedekket har blitt til avfall. Deponering av dekk i enhver form er forbudt i henhold til deponiregelverket.

Tiltaksplan for framtidige kunstgressbaner

Norges Fotballforbund (NFF) og Kultur- og kirkedepartementet (KKD) arbeider med en tiltaksplan for framtidige kunstgressbaner basert på råd fra SFT.

Tema