Plastposer et lite miljøproblem

SFT mener bæreposer av plast ikke bør fjernes fra markedet. Rundt 80 prosent av plastbæreposene brukes til håndtering av avfall og svært få poser havner i naturen.


Plastbæreposer: Undersøkelser viser at plastbæreposene utgjør et ubetydelig forsøplingsproblem i Norge.

Miljøverndepartementet ba tidligere i år Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdere miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult har bistått SFT. Vurderingen viser at plastposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer.

Bærenett mest miljøvennlig

Plastbæreposer

  • Bæreposer av plast, som benyttes til å frakte varer hjem fra butikker, ikke fruktposer, poser på rull, søppelsekker osv. For å tydeliggjøre dette, omtaler vi dem som plastbæreposer.
  • Det brukes omkring 1 milliard plastbæreposer i Norge hvert år. Posene utgjør ca. 3 prosent (15 000 tonn) av den totale mengden plastavfall, og ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall.
  • SFT har fått vurdert miljøkonsekvenser ved bruk av de ulike posetypene med tanke på bruk av energi og ressurser i produksjonen, CO2-utslipp, avfallsmengde og forsøpling/forurensning.
Det produseres likevel flere plastbæreposer enn nødvendig, og det vil være en viss miljøgevinst å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler.

 - Plastbæreposene bør ikke fjernes fra markedet, men vi er godt fornøyd med at det nå tilbys mange varianter av bærenett på markedet. Bærenett av plast eller tekstiler er mest miljøvennlige, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Plastbæreposene gjenbrukes

Plastbæreposer utgjør ca. 1 prosent av alt husholdningsavfall, men spiller en viktig rolle i dagens avfallshåndtering.

60 prosent av plastbæreposene gjenbrukes som emballasje for restavfall fra husholdningene, og 22 prosent brukes om igjen til emballasje for panteflasker, metall, glass og klær til returpunkter.

De resterende 18 prosent av plastbæreposene brukes ikke i avfallshåndteringen. 15 prosent av disse posene leveres til materialgjenvinning og 3 prosent ender som restavfall.

Det finnes også bionedbrytbare plastposer med vesentlig tilsetning av planteråstoff. De skaper imidlertid problemer i plastretursystemet fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av dem blir for stort. Det er derfor ikke ønskelig at disse bionedbrytbare posene blandes med annen plast.

Tynnere poser gir mer forsøpling i andre land

Tiltak som er satt inn for å begrense bruken av plastposer internasjonalt, er i hovedsak rettet mot poser som er tynnere og lettere enn dem som brukes i Norge. Årsaken er stort sett problemer knyttet til forsøpling og tilstopping av avløpssystemer.

Frankrike er det eneste EU- eller EØS-landet som har foreslått et forbud mot engangsposer av plast som ikke er biologisk nedbrytbare. De har foreløpig blitt stanset fordi EU-kommisjonen mener forslaget strider mot emballasjedirektivet.

Avfallsbransjen og dagligvarehandelen

Optisk avfallssortering forutsetter at hver avfallsfraksjon legges i en pose med en bestemt farge. Denne metoden er under utvikling og kan øke antallet overflødige plastbæreposer.

- Det er et potensial for at avfallsbransjen og dagligvarehandelen samarbeider om et system hvor fargete poser kan brukes til transport av varer før de blir avfallsemballasje, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Tema