Seismikk ikke et miljøproblem utenom gyteperioden

SFT mener bruk av seismikk for å kartlegge olje- og gassforekomster under havbunnen kan gjøres uten nærmere regulering etter forurensningsloven, dersom det gjøres utenom gytefelt og gyteperiode.

Seismikk

  • Seismikk medfører støy og rystelser i form av lydsignaler fra luftkanoner som sender trykkluftsbaserte sterke lydbølger (pulser) med jevne mellomrom ned mot havbunnen og nedover i undergrunnen.
  • Sonar er en annen støykilde i det marine miljø som kan sammenliknes med støyen fra seismikkskyting.
  • Forsvaret har innført restriksjoner som stort sett sammenfaller med restriksjonene for seismikksyting i petroleumssammenheng.
  • Andre marine støykilder, som for eksempel propellstøy, pæledriving, boring etc., er ikke undergitt regulering i Norge.
På oppdrag fra Miljøverndepartementet har Statens forurensningstilsyn (SFT) vurdert mulige skade- og skremmeeffekter av seismikkskyting på fisk og annen marin fauna og behovet for å regulere dette etter forurensningsloven.

Ikke behov for regulering etter forurensningsloven

– Vi mener at skade- og skremmeeffekten av seismisk aktivitet utenom gyteperioden ikke utgjør et miljøproblem som tilsier behov for regulering etter forurensningsloven, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Det er bred enighet om at kommersielle fiskearter blir skremt av seismikkstøyen og svømmer unna. Dette er en ulempe for fiskerinæringen, men ikke for miljøet.

Ikke nevneverdig skade og ulempe

Dagens regulering med hjemmel i petroleumsloven skal sikre at seismisk aktivitet ikke utøves i områder og tidsperioder hvor sårbare ressurser er tilstede.

Oljedirektoratet regulerer i dag bruken av seismikk gjennom krav i undersøkelses- og utvinningstillatelser. Blant annet Havforskningsinstituttet høres før seismikkskytinger settes i gang.

SFT har hittil ikke regulert seismisk aktivitet offshore etter forurensningsloven. Støy er å anse som forurensning, men forutsatt at det ikke skytes seismikk i gyteperioder eller gytefelt, mener SFT at miljøvirkningene er så små det ikke faller innenfor grensen for regulering etter forurensningsloven. Årsaken er at det utgjør ikke nevneverdig skade eller ulempe for miljøet.

– De som skyter seismikk, må imidlertid avklare behovet for tillatelse med miljømyndighetene dersom de planlegger dette i perioder med gyteaktivitet eller innaskjærs og i fjorder, sier SFT-direktør Ellen Hambro.

Har utredet miljøeffekter fra seismikk

SFT har basert vurderingene på en oppdatert gjennomgang av relevant forskning på området. Konklusjonene er:

Sjøpattedyr:

  • De fleste sjøpattedyr forlater områder med seismikkskyting, og må befinne seg nærmere den seismiske kilden enn 100 meter for å få hørselsskade. Muligheten for fysiologiske skader utover hørselsskade, er også svært begrenset.

Fisk:

  • Hos fisk kan skader og økt dødelighet fra luftkanonskyting forekomme hos egg, larver og yngel, men bare i umiddelbar nærhet til luftkanoner (mindre enn fem meter). Voksen fisk vil svømme unna luftkanonfeltet. Fysiske skader på voksen fisk, samt dødelighet på de tidligere livsstadier, er på grunnlag av dette antatt å være minimale.
  • Fisk skremmes av seismikkskyting, men omfang av skremmeeffekt varierer mellom ulike fiskearter, bunnforhold, temperatur og varighet av seismikkskytingen.
  • Det at fisken skremmes vekk, gir lavere fangstrater for fiskerne så lenge seismikkskyting pågår og i etterkant. Fisken vil returnere til feltet, men det er usikkerhet knyttet til hvor lang tid det tar før fisken er tilbake til området der seismikkskyting har foregått. Det er også usikkerhet knyttet til hvor langt unna lydkilden de ulike fiskeartene registrerer og skremmes av lyden.

Virvelløse dyr:

  • Enkelte arter virvelløse dyr har vist fluktrespons, men det er trolig at de fleste arter ikke reagerer på seismikkstøy. Selv om det er lite litteraturdata på denne store og varierte dyregruppen, er det grunn til å anta at virvelløse dyr ikke tar skade av seismikk i et nevneverdig omfang.

Tema