Analyserer proteinet metallothionein i mjøsfisken

Forskere undersøker hvilke effekter miljøgifter har på ørret fra Mjøsa og Losna. De analyserer blant annet metaller og proteinet metallothionein (MT).

Støtter analyser av metaller og metallothionein

  • Nivåene av miljøgifter i Mjøsa har medført at Norges forskningsråd støtter flere forskningsprosjekter i innsjøen.
  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) undersøker hvilke effekter miljøgiftene har på ørret fra Mjøsa og Losna.
  • Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har støttet prosjektet slik at det ble mulig å inkludere analyser av metaller og proteinet metallothionein (MT).
Nivået av proteinet metallothionein øker i fisk som utsettes for høye nivåer av blant annet tungmetaller. Dermed kan MT brukes som mål for eksponering av tungmetaller og om fiskene iverksetter fysiologiske prosesser for å beskytte seg mot de skadelige virkningene av tungmetallene.

For Mjøsa er det særlig interessant at MT blant annet binder kvikksølv.

Sammenheng mellom kvikksølv og metallothionein

Resultatene i prosjektet viser at for tungmetaller som kvikksølv, kadmium og kobber, er det like nivåer i ørret fra Losna og fra Mjøsa. For andre metaller finner en høyere nivåer i ørret fra Losna enn i mjøsørret.

I mjøsørret er det en tydelig sammenheng mellom nivåene av kvikksølv og mengden MT som finnes i fiskene, med andre ord at fiskene setter i gang prosesser for å beskytte seg mot kvikksølv.

Selen beskytter mot kvikksølv

Selen er et stoff som beskytter fiskene mot effektene av kvikksølv. I ørret fra Losna er det mer selen enn i ørret fra Mjøsa. Dermed produserer ørret fra Losna mindre MT mot kvikksølv enn mjøsørret. Det betyr at ørret fra Losna ikke har så stort behov for å produsere MT for å beskytte seg mot kvikksølv fordi de har mer selen.

I innsjøer og vassdrag med lavere bakgrunnsnivåer av selen er ørret mer mottakelige for gifteffekter av kvikksølv.

Tema