Sydvaranger Gruve får fortsatt bruke flokkuleringskjemikalier

Sydvaranger Gruve AS i Kirkenes må bruke flokkuleringskjemikalier for å resirkulere ferskvann til produksjonen fordi det er begrenset vanntilgang i området. Miljødokumentasjonen viser at disse kjemikaliene ikke har miljøulemper av betydning.

Sydvaranger Gruve: Kirkenes med oppredningsanlegget til Sydvaranger Gruve AS i bakgrunnen. Foto: Clemensfranz, Creative Commons.

– Vi har fått mye ny kunnskap som viser at stoffene i flokkuleringskjemikaliet Magnafloc 1707 ikke er akutt giftig for planter og dyr i sjøen ved de brukskonsentrasjoner som er aktuelle, og heller ikke oppkonsentreres i næringskjeden. De samfunnsmessige fordelene er vesentlig større enn de miljømessige ulempene. Derfor kan Sydvaranger Gruve fortsatt bruke dette kjemikaliet, sier avdelingsdirektør Signe Nåmdal i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif).

Ikke skadelig for dyr og planter

Sydvaranger Gruve har hatt en midlertidig tillatelse etter forurensningsloven til bruk av Magnafloc 1707, som inneholder stoffet polyDADMAC. Virksomheten bruker dette kjemikaliet i produksjonen til å felle ut finpartikler for å kunne resirkulere ferskvann.

Bedriften har undersøkt om de kan bruke andre typer flokkuleringskjemikalier, men har ikke funnet noen kjemikalier som er bedre egnet med hensyn til prosessegenskaper og miljø. Gruva søkte Klif tidligere i år om varig bruk av dette kjemikaliet.

– Vi har grundig vurdert miljødokumentasjonen om kjemikaliet. Den viser at polyDADMAC ikke vil gi akutt giftvirkning selv i utslippets nærområde og under normale driftsforhold, og heller ikke oppkonsentreres i næringskjeden, sier Signe Nåmdal.

Må overvåke deponeringen

Klif krever at Sydvaranger Gruve – sammen med en uavhengig faginstans – må undersøke eventuelle langtidsvirkninger av flokkuleringskjemikalier i deponiet i Bøkfjorden.

Deponiet er i dag næringsfattig og nedbrytningen er langsom. Etter endt deponering vil det bli dannet ny normal sjøbunn med mer næring og større biologisk aktivitet. Klif krever derfor at nedbryting og eventuelle langtidsvirkninger skal undersøkes.

I tillegg til det generelle kravet om løpende å vurdere miljøeffekter av de kjemikaliene som blir brukt, og om det er mulig å bruke miljømessig bedre alternativer, må bedriften årlig rapportere til Klif om dette substitusjonsarbeidet.

Miljødokumentasjonens konklusjoner om Magnafloc 1707 og polyDADMAC

  • Fordi flokkuleringskjemikaliene binder seg til fine partikler i avgangen, danner de større partikler som har større synkehastighet enn finstoffet.
  • Fordi kjemikaliene vil være bundet til mineralpartikler, vil de være lite tilgjengelige for opptak for dyreplankton, børstemark, krabbe og bunnlevende fisk.
  • Fordi kjemikaliene i stor grad vil være partikkelbundet, og at polyDADMAC er et svært stort molekyl, er det begrenset mulighet for at de kan tas opp i levende celler hos planter og dyr. Dermed vil også risikoen for eventuell oppkonsentrering i næringskjeden trolig være lav.
  • Det er lite sannsynlig at kjemikaliene i avgangen har akutt giftvirkning på planteplankton (alger) ved de mengder og konsentrasjoner som er aktuelle i avgangen og som søknaden fra Sydvaranger Gruve gjelder for.
  • Det er lite sannsynlig at kjemikaliene som blir sluppet til deponi med avgang, vil foreligge i påviselige konsentrasjoner i de frie vannmassene (0-50 meters dyp) og være tilgjengelige for plante- og dyreliv, herunder laks og annen fisk eller fisk som transporteres i brønnbåt.

Tema