Kystnær oljeutvinning gir større fare for miljøskader

Olje- og energidepartementets kunnskapsinnhenting viser at petroleumsleting og -utvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja innebærer større fare for miljøskader enn i andre åpnede områder på norsk sokkel, mener Klif. Det samme gjelder for de mest kystnære områdene langs Helgelandskysten.


Alvorlig: Skadepotensialet for sjøfugler som krykkje, lomvi og storskarv (bildet) er svært alvorlig ved et eventuelt oljeutslipp. Foto: Runar Jostein Omnø, Statens naturoppsyn.

Kunnskapsinnhenting

  • En oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten ble lagt fram våren 2011
  • Regjeringen besluttet at det skulle gjennomføres en kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av områdene Nordland IV, V, VI, VII og Troms II utenfor Helgelandskysten, Lofoten, Vesterålen og Senja.
Olje- og energidepartementet gjennomfører en kunnskapsinnhenting om virkningene av å åpne nye deler av det nordøstlige Norskehavet for petroleumsaktivitet.

Departementet har fått utarbeidet 20 fagrapporter og oppsummert dem i en sammenstillingsrapport. Høringsfristen var 28. februar.

Frykter større miljøskader

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) slutter seg til Olje- og energidepartementets vurdering om at sannsynligheten for utblåsninger eller andre store oljeutslipp trolig ikke er større i dette området enn andre steder på sokkelen.

– Klif mener imidlertid at potensialet for miljøskader er betydelig større i nordøstlige Norskehavet enn for andre områder med petroleumsaktivitet på norsk sokkel, sier Ellen Hambro, direktør for Klif.

Det er tre hovedgrunner til dette. Områdene er svært kystnære, med så kort drivtid til land at et eventuelt oljeutslipp vil kunne føre til at store mengder olje når kyst og strand. I tillegg er det betydelige forekomster av sårbare miljøverdier som kan rammes i området. Dessuten vil det være særlige utfordringer knyttet til å bekjempe akutt oljeforurensning som har nådd land.

– Det er vanskelig å bekjempe oljeforurensning langs kysten her både fordi det er mange holmer, skjær og grunner i området, kraftige havstrømmer, og mye mørke i deler av året. Dessuten er deler av kyststrekningen lite utbygd med veier og annen infrastruktur. Det betyr at en opprenskningsaksjon langs kysten vil møte store utfordringer, sier Ellen Hambro.

Klif mener at vanskelighetene med å bygge tilstrekkelig beredskapskapasitet i området er underkommunisert i Olje- og energidepartementets sammendragsrapport.

Større konsekvenser

Klifs rolle

  • Klif er høringsinstans ved konsekvensutredninger før åpning av nye områder, og før tildeling av nye lisenser gjennom ordinære konsesjonsrunder og tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO)
  • Klifs myndighet overfor petroleumsvirksomheten starter når operatørene planlegger leteboringer eller feltutbygginger og søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.
  • Klif har da ansvaret for å stille krav til beredskap for å beskytte miljøet så langt det er mulig ved akutte hendelser, samt å stille krav til planlagte utslipp av olje og kjemikalier til sjø og utslipp til luft under normal drift.
Klif påpeker at de potensielle miljøskadene som er belyst i kunnskapsinnhentingen, er større enn det som lå til grunn for oppdateringen av forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet i 2011.

– Fagrapportene viser til at det er kommet nye data for sjøfuglbestander, som tilsier at miljøskadene vil kunne bli større enn tidligere antatt. Det er også kommet nye data som viser at vannstrømmene i området i større grad vil kunne frakte et oljeutslipp innover mot land og langsetter kysten, sier Ellen Hambro.

Kort vei til land

Det Norske Veritas (DNV) har beregnet at eventuelle oljeutslipp vil kunne nå land i løpet av kort tid. Noen scenarier gir så lite som 16 timer drivtid. Det betyr at man har relativt liten mulighet til å bekjempe oljen før den når land. Sannsynligheten for dette scenariet er stor nok til at den må vurderes, påpeker Klif.

DNV og Sintef har lagd en fagrapport om oljevern som blant annet viser at håndtering av oljeforurenset sand, gress og annet avfall langs kysten vil kreve svært stor innsats. Et stort utslipp vil kunne føre til at mer enn 4 000 kilometer strand blir forurenset.

I følge rapporten vil et stort utslipp vest av Kvaløya kunne gi mer enn 65 000 tonn oljeforurenset avfall. 1060 personer vil trenge 180 dager på å samle opp avfallet.

Sårbare miljøverdier

I DNVs fagrapport om miljørisiko er det også funnet stort potensial for skader på strandområder, særlig ved større og langvarige utblåsninger. Analysene viser at Røst, Moskenesøya, Vestvågøy, Austvågøy, Andøya, Senja, Auvær, Rebbenes og Grøtøya, Skogsøya, Risøya, Måsvær og Bø i Vesterålen vil kunne forvente de største skadene på strand.

Innenfor disse utsatte områdene finner vi en rekke naturreservater, nasjonalparker, fuglefredningsområder og landskapsvernområder.

Klifs høringsuttalelse påpeker at kyststrekningen mellom Namsos og Tromsø har mange sårbare naturressurser. En av de 20 fagrapportene viser at skadepotensialet for sjøfugler som krykkje, lomvi og storskarv ved et eventuelt oljeutslipp er svært alvorlig.

Samme fagrapport viser at det er stort potensial for alvorlig skade på marine pattedyr som steinkobbe, grønlandshval, spekkhogger og vågehval.

Prosess: OEDs kunnskapsinnhenting omfatter deler av områdene Nordland IV, V og VI, samt hele Nordland VII og Troms II, utenfor kyststrekningen fra Namsos til Tromsø. Kart: OED

Relaterte lenker

Tema