Kommentarer til forurensningsforskriften kapittel 21: Forbud mot forbrenning til sjøs

Til 21-1 Definisjoner

Bestemmelsene i dette kapittelet er rettet mot forbrenning for å bli kvitt problematisk avfall, f.eks ved å ta landgenerert industriavfall ut for forbrenning til sjøs. Bestemmelsene regulerer ikke forbrenning av normalt avfall generert ombord på skip eller innretning, så lenge forbrenningen skjer i dertil godkjent forbrenningsovn ombord. Skipenes forbrenning av normalt drivstoff i maskinen eller innretningenes fakling av gass reguleres heller ikke her. Disse aktivitetene dekkes av sjødyktighetsloven eller petroleumsloven.

Til § 21-2 Forbud mot forbrenning

Forbudet mot forbrenning er en konsekvens av et vedtak som Norge har sluttet seg til gjennom Oslokommisjonen. Oslokommisjonen forbyr forbrenning i det nordøstlige Atlanterhav etter 31. desember 1991. I Norge er et slikt forbud praktisert siden 1988.

Bestemmelsene gjelder i norsk indre farvann, sjøterritorium, økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel. For norske skip gjelder de i alle farvann, herunder andre lands farvann. I den økonomiske sonen og på kontinentalsokkelen er det bare regler som er vedtatt i samsvar med internasjonal rett som kan håndheves overfor fremmede skip, jf. folkeretten. Sjødyktighetsloven § 121 gir nærmere anvisning om hvordan reglene kan håndheves.

Forbrenning i vassdrag omfattes ikke av reglene i kapittel 21, men vil kunne reguleres med hjemmel i forurensningsloven.