Kommentarer til forurensningsforskriftens kapittel 12: Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende

Det er kommunen som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 12. Fylkesmannen veileder kommunen.

Til § 12-1 Virkeområde

1. ledd: Bestemmelsene i kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg mindre enn 50 pe, jf. definisjonen i § 11-3 bokstav l). Bestemmelsene i kapittel 12 gjelder også for små avløpsanlegg med to eller flere påkoblinger, så lenge det samlete utslippet er under 50 pe. Antall pe kan beregnes teoretisk i henhold til verdier oppgitt i NS 9426: Bestemmelse av personekvivalenter, pe, til bruk i utslippstillatelse for avløpsvann.

Kapittel 12 gjelder kun for utslipp av gråvann fra virksomhet med innlagt vann.

Med virksomhet menes bolighus, hytter, turistbedrifter, skoler, forsamlingslokaler, kafeer, gatekjøkken, campingplasser, småbedrifter og lignende bygninger med utslipp av sanitært avløpsvann.

Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.

Utslipp av gråvann fra bygning uten innlagt vann, regnes normalt som forurensning uten nevneverdig skade eller ulempe og trenger ikke utslippstillatelse, jf. forurensningsloven § 8 tredje ledd. I konkrete tilfeller vil imidlertid gråvann kunne inneholde forurensning av en slik karakter at terskelen i forurensningsloven § 8 tredje ledd er overskredet. Kommunen må i slike tilfeller informere den ansvarlig om at utslippet av gråvann må ha særskilt tillatelse i medhold av forurensningsloven § 11 for å være lovlig, jf. forurensningsloven § 7.

Den ansvarlige for avløpsanlegget skal kunne dokumentere pe-størrelsen på renseanlegget og dermed hvilke rensekrav som gjelder. 

2. ledd: Plan- og bygningsloven § 66 nr. 2, jf. § 92, om plikt til tilkobling til avløpsledning gjelder uavhengig av kapittel 12. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for utslipp som kobles til offentlig avløpsledning som følge av plan- og bygningslove,.fordi utslipp som kobles til avløpsledning omfattes av utslippstillatelsen til avløpsanlegget.

Plan- og bygningsloven § 66 nr. 2 gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Det følger av plan- og bygningsloven § 82 at kommunen ikke har rett til å kreve påkobling av fritidsbebyggelse til offentlig avløpsnett. Krav om påkobling av nye utslipp fra fritidsbebyggelse kan eventuell stilles gjennom bruk av planbestemmelser, jf. Miljøverndepartementets veileder T-1381/Reguleringsplan Bebyggelsesplan.

Til § 12-2 Forurensningsmyndighet

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter forurensningsloven §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for utslipp av sanitært avløpsvann omfattet av kapittel 12. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd, at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse ved delegasjon internt i kommunen.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

Til § 12-3 Krav om tillatelse

1. ledd: Et utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig før tillatelse er gitt. Innholdet i søknad om utslippstillatelse følger av § 12-4 første ledd.

Oppføring av ny bygning eller endring av eksisterende bygning som medfører nytt utslipp av sanitært eller kommunalt avløpsvann, utløser krav om tillatelse i medhold av § 12-5. Det samme gjelder nye utslipp av gråvann fra bygning med innlagt vann.

Etablerte utslipp er søknadspliktig dersom de økes vesentlig. Kommunen bør kontaktes for å avklare hva som anses som vesentlig økning i det enkelte tilfellet.En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring i type utslipp og endring av utslippssted. 

Følgende vil normalt innebære at utslipp økes vesentlig:

- Installering av vannklosett, dusj, bad, våtrom o.l.

- Utvidelse av eksisterende renseanlegg, f.eks. på grunn av at nye områder kobles til anlegget.

- Bruk av matavfallskvern. 

- Økning av utslipp som medfører større fare for forurensning eller nye/større brukerkonflikter.

- Økning slik at utslippet omfattes av kapittel 13

Om rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig, beror på om rehabiliteringen bryter med vilkår i utslippstillatelsen.

Til § 12-4 Søknad om tillatelse

1. ledd: Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning. Se kommentar til § 12-3. Det skal således søkes om tillatelse når avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig.

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven kapittel § 17. Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 12-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17 . Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker jf. § 12- 5 er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 12-4 første ledd nr 1. bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 12 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker jf. § 12-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav d): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør vegadkomst tegnes inn på kartet dersom dette er relevant.

Nummer 1, bokstav g): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er blant annet viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten.

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven.  Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.    

Til § 12-5 Behandling av søknad

1. ledd: Søknad om tillatelse i samsvar med kravene i §§ 12-7 til 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Tillatelse regnes som gitt dersom seks uker er gått etter at kommunen mottok fullstendig søknad om utslippet og kommunen ikke har bestemt noe annet i medhold av bestemmelsens andre ledd. For at en søknad skal være fullstendig må krav i § 12-4 være etterkommet. Se forøvrig kommentarene til § 12-3.

Fristen begynner å løpe når kommunen har mottatt fullstendig søknad. Det vil si at dersom den ansvarlige leverer en ufullstendig søknad, starter ikke fristen å løpe. Søknaden anses som mottatt den dagen søknaden registreres som mottatt av kommunen.

Søknad om andre krav enn de som fremgår av §§ 12-7 til 12-13 skal behandles av kommunen uten ugrunnet opphold i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det vil si at den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker ikke gjelder. Den ansvarlige kan ikke etablere utslippet før kommunen har gått aktivt inn og gitt en tillatelse i medhold av bestemmelsens andre ledd.

2. ledd: Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å fastsette andre krav enn standardkravene i kapittel 12. Der søknaden er i samsvar med §§ 12-7 til 12-13 er hjemmelen betinget av at kommunen varsler eller treffer vedtak innen seks uker. Dersom det søkes om lempeligere krav enn §§12-7 til 12-13, må kravene begrunnes særskilt. Søknaden må også inneholde dokumentasjon som blant annet viser at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet og at utslippet ikke medfører brukerkonflikter.

Supplerende eller strengere krav er først og fremst aktuelt å vurdere der det foreligger protester eller hvor vannforekomsten er særlig sårbar for utslipp. Avgjørelsen av saker der det foreligger protester skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 første og andre ledd. Kommunen kan nekte etablering av nye eller økte utslipp grunnet særlige hensyn til miljø og/eller brukerinteresser. 

3. ledd: Det forutsettes at behandlingen av søknad samordnes med plan- og byggesaksbehandling etter plan og bygningsloven. I tillegg skal forurensningsmyndigheten sørge for at helsemyndighetene involveres når søknad om utslipp mottas, jf. forskrift om miljørettet helsevern av 24.04.2003.

4. ledd: Tillatelsen faller bort hvis arbeid ikke er igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt. Med arbeid menes her arbeid på eller i boligen/huset. Ved nybygg må det være satt i verk vesentlige tiltak i marken for at arbeid kan sies å være igangsatt. Hvis grunnmuren eller tilsvarende fundament er oppført, må arbeidet sies å være i gang. Utgangspunktet for fristen er når underretning om tillatelsen er kommet frem til søkeren.

Til § 12-6 Lokal forskrift

Kommunen kan fastsette standardiserte krav i lokale forskrifter som trer i stedet for standardkravene i kapittel 12, jf. §§ 12-7 til 12-13. Kommunen har imidlertid ikke anledning til å endre søknadssystemet som følger av §§ 12-4 til 12-5 eller endre bestemmelsene om forholdet til eksisterende utslipp jf. § 12-18. Det vil si at kommunen bare kan fastsette bestemmelser for utslipp som etableres etter ikrafttredelsesdatoen til den lokale forskriften.

Lokal forskrift skal bygge på de samme definisjonene som i denne forskrift og være tilpasset annet regelverk. Alle krav som skal regulere utslippene, må komme klart frem av den lokale forskriften, selv om enkelte krav overlapper krav i kapittel 12. Fastsettelsen av lokale forskrifter skal følge forvaltningslovens regler i kapittel 7.

Standardkravene i kapittel 12 vil normalt være tilstrekkelige for å ivareta miljøhensyn og brukerinteresser. Kommunene bør fokusere på å utarbeide lokaltilpasset veiledning til regelverket. Det er ikke hensiktsmessig å lage lokale forskrifter med standardkrav med mindre avvik fra de nasjonale standardkravene. Kommunen kan uansett fastsette strengere krav i henhold til § 12-5, dersom det foreligger spesielle lokale forhold.

Til § 12-7 Avløpsnett

Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid, slik at avløpsnettet ikke forårsaker forurensning.

Til § 12-8 Utslipp til følsomt og normalt område

1. ledd: Den ansvarlige må i søknad jf. § 12-4 første ledd angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 12-8 første ledd.

Med brukerinteresser menes for eksempel interesser tilknyttet drikkevannsforsyning, rekreasjon og næringsvirksomhet. Rekreasjon omfatter blant annet badeplass, lekeplass og områder for vannsport. Eksempel på næringsvirksomhet er vanning av jordbruksarealer. Kommunen må i det enkelte tilfellet vurdere om brukerinteressene er av en slik karakter og omfang at rensing jf. bokstav a) er nødvendig.    

Det vil være opp til kommunen å vurdere om det foreligger fare for eutrofiering i den aktuelle resipienten. I denne vurderingen kan det tas utgangspunkt i tilstandsklasse 1 (meget god) eller 2 (god), jf. SFTs klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (TA-1468/1997) eller økologisk status klasse 1 (høy) eller 2 (god) jf. forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15. desember 2006..

2. ledd: Dersom det ikke finnes stedegne løsmasser som er egnet for rensing av gråvann, må gråvannet gjennomgå alternativ rensing i for eksempel et gråvannsanlegg. Utslippsstedet må lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet blir minst mulig, jf. § 12-11 andre ledd.

Til § 12-9 Utslipp til mindre følsomt område

1. ledd: Den ansvarlige må i søknad jf. § 12-4 første ledd, angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 12-9 første ledd.  

Til § 12-10 Dokumentasjon av rensegrad

Det forutsettes at analysemetoder, jf. vedlegg 2 til kapittel 11, benyttes ved verifisering av anlegg. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon benyttes.

1. ledd: Med minirenseanlegg menes prefabrikkerte avløpsanlegg bygget for å rense sanitært eller kommunalt avløpsvann med dokumentert rensegrad. Anleggene monteres på fabrikk før levering. Renseanlegg for gråvann regnes ikke som minirenseanlegg.

Typegodkjenning i henhold til SFTs kvalitetsnormer fra 1997 (TA-1403/97) regnes som tilsvarende standard inntil Date of Withdrawal for EN12566-3. Date of Withdrawal fremgår av Official Journal.

Eksempler på øvrige renseanlegg er renseanlegg i kombinasjon (f.eks. slamavskiller og naturlig infiltrasjon), kunstige infiltrasjonssystemer, kildesorteringssystemer etc.

Driftsbetingelser for øvrige avløpsanlegg bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad. 

2. ledd: Infiltrasjonsanlegg kan etableres der grunnundersøkelser viser at løsmasser på stedet har tilstrekkelig kapasitet til å kunne behandle og transportere avløpsvann. Metoden forutsetter en viss avstand fra avløpsanlegget til grunnvann, bekk og drikkevannskilde. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

3. ledd: Med fagkyndig menes en person som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering. Prøver inkluderer jordprøver for å beskrive løsmassenes fysiske og kjemiske egenskaper, herunder jordprofil.

Til § 12-11 Utslippssted

Bestemmelsen angir de hovedhensyn som skal ivaretas når den ansvarlige skal lokalisere utslippet, bestemme utslippsdyp og -anordning.

Til § 12-12 Lukt

Bestemmelsen angir hovedhensynene som skal ivaretas når den ansvarlige skal begrense eventuelle vesentlige luktulemper.

Til § 12-13 Utforming og drift av renseanlegg

1. ledd: Eventuelle fremtidige endringer i klimatiske forhold i anleggets levetid bør tas med når lokalisering og utforming av renseanlegget vurderes.

2. ledd: Minirenseanlegg og slamavskillere har definerte driftsrelaterte krav. Driftsbetingelser for øvrige avløpsanlegg bør fremkomme av dokumentasjonen for rensegrad. 

3. ledd: Dumpeforbudet gjelder generelt og omfatter blant annet dumping fra fartøyer, lektere og lignende og bl.a. også utslipp fra utslippsledninger. Dumpeforbudet omfatter restprodukter som genereres i renseanlegg for sanitært eller kommunalt avløpsvann. I likhet med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav omfatter bestemmelsen ikke slam fra renseanlegg for industrielt prosessavløpsvann.

Med vannforekomst menes innsjø, elv, elvemunning, fjord og havområde.

Ved mottak av for eksempel septikslam på mekaniske renseinnretninger, vil mesteparten av slammet bli ført ut i vannforekomsten. En slik praksis anses å være omfattet av forbudet mot utslipp fra rørledning eller annen innretning. Utslipp av for eksempel septikslam via et renseanlegg som oppfyller primær, sekundær- eller tertiærrensekravene i denne forskriften, anses ikke å være i strid med dumpeforbudet, så fremt den ansvarlige kan dokumentere at slammet renses i overensstemmelse med primær-, sekundær eller tertiærrensekravene.

Til § 12-14 Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan bare endre tillatelser dersom vilkårene i forurensningsloven § 18 er oppfylt.

Til § 12-15 Klage

Der kommunestyrets myndighet er delegert til andre kommunale organer, skal klage på enkeltvedtak fattet i medhold av dette kapittelet behandles av kommunestyret eller særskilt klagenemnd. Når kommunestyret selv har truffet vedtaket, skal fylkesmannen behandle klagen.

Klage på vedtak om opplysninger, tvangsmulkt eller lignende fattet i medhold av forurensningsloven eller kapittel 41 om tilsyn, klage, straff mv.,skal behandles av Fylkesmannen uavhengig av hvilket organ i kommunen som har fattet vedtaket.

Til § 12-16 Forholdet til eksisterende utslipp

1. ledd: Tillatelser gitt før 1.1.2007 for utslipp av sanitært eller kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg mindre enn 50 pe til alle områder er fremdeles gjeldende, inntil annet er bestemt i henhold til forurensningsloven § 18. Det vil si at private eneboliger, hytter, campingplasser og lignende med gjeldende utslippstillatelse 1.1.2007, ikke behøver å forholde seg til kravene i kapittel 12 før utslipp økes vesentlig og blir søknadspliktig, jf. § 12-3, eller kommunen, i medhold av forurensingsloven § 18, bestemmer at kravene i kapittel 12 gjelder.

Kommunen kan kreve opplysninger om vedlikehold og rehabilitering av eldre renseanlegg etc. med hjemmel i § 41-2, jf. forurensningsloven § 49. 

Avløpsanlegg som har en gjeldende tillatelse, må likevel overholde kravene som følger av kapittel 11 i denne forskrift. For eksempel omfatter § 11-5 rapporteringskrav som for mange kommer i tillegg til vilkår i gjeldende tillatelse.

2. ledd: Med utslipp som nevnt i første punktum, menes utslipp etablert før 15. mai 1972. I tillegg omfattes utslipp som ble etablert etter dette tidspunktet, men før utslippet ble søknadspliktig ved senere revisjoner av forskriften. Slike utslipp er lovlige uten tillatelse etter denne forskriften. Kommunen kan, i enkeltvedtak eller forskrift, likevel fastsette en frist for når slike utslipp er ulovlige. Forurenser må da sende inn en søknad om utslippstillatelse før fristen utløper. Alternativt må forurenseren stanse det ulovlige utslippet. 

Til § 12-17 Oppheving av lokale forskrifter

Bestemmelsen opphever alle eksisterende lokale forskrifter for utslipp av sanitært avløpsvann. Tillatelser, herunder tidsfrister, er fortsatt gjeldende, selv om den lokale forskriften tillatelsen er hjemlet i oppheves.