Kommentarer til forurensningsforskriftens Kapittel 13: Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser

Det er kommunen som svarer på henvendelser vedrørende forurensningsforskriften kapittel 13. Fylkesmannen veileder kommunen.

Til § 13-1 Virkeområde for kapittel 13

1. ledd: Kapittel 12 regulerer utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann under 50 pe. Kapittel 13 regulerer utslipp av sanitært eller kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg større eller lik 50 pe i tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) eller utslipp mindre enn 10 000 pe (sjø). Kapittel 14 regulerer alle utslipp større eller lik 50 pe fra tettbebyggelser større enn 2000 pe (ferskvann, elvemunning) og større enn 10 000 pe (sjø).

Den ansvarlige for avløpsanlegget plikter gjennom målinger, og om nødvendig også gjennom beregninger av avløpsvannets mengde, å dokumentere hvilke rensekrav, prøvetakingskrav og analysekrav som gjelder for det enkelte renseanlegg.

2. ledd: Plan- og bygningsloven § 66 nr. 2, jf. § 92, om plikt til tilkobling til avløpsledning gjelder uavhengig av kapittel 13. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for utslipp som kobles til offentlig avløpsledning som følge av plan- og bygningsloven, fordi utslipp som kobles til avløpsledning omfattes av utslippstillatelsen til avløpsanlegget.

§ 66 nr. 2 i plan- og bygningsloven gir kommunen hjemmel til å kreve at bygninger skal knyttes til offentlig avløpsnett dersom den offentlige avløpsledningen går over eiendommen eller i veg som støter til den, eller over nærliggende areal. Det følger av plan- og bygningsloven § 82 at kommunen ikke har rett til å kreve påkobling av fritidsbebyggelse til offentlig avløpsnett. Krav om påkobling av nye utslipp fra fritidsbebyggelse kan eventuelt stilles gjennom bruk av planbestemmelser, jf. Miljøverndepartementets veileder T-1381/Reguleringsplan Bebyggelsesplan.

Til § 13-2 Forurensningsmyndighet

Kommunen har fått delegert myndighet generelt innenfor sitt myndighetsområde etter fl. §§ 7, 18, 49-51, 58, 73-75 og 78-79, jf. Miljøverndepartementets rundskriv om kommunens myndighet og plikter etter forurensningsloven T-5/98.

Det er kommunen ved kommunestyret som er forurensningsmyndighet, herunder tilsynsmyndighet, for utslipp av kommunalt og sanitært avløpsvann omfattet av kapittel 13. Når det gjelder kommunestyrets adgang til å delegere den myndighet som er lagt til kommunen, følger det av forurensningsloven § 83 første ledd at det er kommunelovens delegasjonshjemler som kommer til anvendelse. Kommunestyret kan og vil i mange tilfeller delegere denne myndigheten til andre kommunale organer.

Forurensningsmyndigheten skal føre tilsyn med at forskriften og vedtak truffet i medhold av denne følges, jf. forurensningsloven § 48. Forurensningsmyndigheten skal som tilsynsmyndighet ha fri adgang til virksomheten/anlegget, jf. forurensningsloven § 50. Virksomheten plikter å la representanter for forurensningsmyndigheten eller de disse bemyndiger, inspisere avløpsanlegget til enhver tid. For gjennomføring av kontrollen gjelder forvaltningsloven § 15. For utøvelse av tilsynet kan forurensningsmyndigheten gi den ansvarlige pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven §§ 49 og 51.

Den som er tilsynsmyndighet etter forurensningsloven § 48, er også tilsynsmyndighet etter internkontrollforskriften av 6. desember 1996, jf. denne forskrift § 7.

Til § 13-3 Krav om tillatelse

1. ledd: Etablering av nye utslipp over 50 pe ved for eksempel oppføring av ny bygning med innlagt vann eller innlegging av vann i eksisterende bygning utløser krav om tillatelse i medhold av § 13-5. Et utslipp kan ikke etableres før tillatelse er gitt.

2. ledd: Ett utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig før tillatelse er gitt. Innholdet i søknad om utslippstillatelse følger av § 13-4 første ledd

Etablerte utslipp er søknadspliktig dersom de økes vesentlig. Hva som anses som vesentlig økning må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Med vesentlig økning menes normalt 25 % økning eller mer. En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring i type utslipp og endring av utslippssted.

Følgende vil normalt innebære at utslipp økes vesentlig:

- Utvidelse av eksisterende renseanlegg, f.eks. på grunn av at nye områder kobles til anlegget.

- Bruk av matavfallskvern. 

- Endring av utslipp slik at det er fare for nye/større brukerkonflikter

- Økning slik at utslippet omfattes av kapittel 14

Om rehabilitering av renseanlegg er søknadspliktig, beror på om rehabiliteringen bryter med vilkår i utslippstillatelsen.

Til § 13-4 Søknad om tillatelse

1. ledd: Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning. Se kommentar til § 12-3. Det skal således søkes om tillatelse når avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig.

Med fullstendig søknad, menes en søknad som inneholder alle nødvendige opplysninger og som gjør kommunen i stand til å foreta en forsvarlig saksbehandling, jf. forvaltningsloven § 17. Nødvendige opplysninger er opplysninger som fremgår av § 12-4 første ledd og eventuelt andre relevante opplysninger som kommunen krever for at saken skal bli ”så godt opplyst som mulig”, jf. forvaltningsloven § 17. Dersom kommunen mottar en ufullstendig søknad, har kommunen plikt til å gi søker beskjed så snart som mulig, jf. kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11. Kommunen kan ikke betegne en søknad som ufullstendig etter at saksbehandlingsfristen på seks uker jf. § 13-5, er utløpt dersom søknaden inneholder alle opplysningene som følger av § 13-4 første ledd nr 1. bokstav a) til i).

Nummer 1, bokstav a): Det må fremkomme av søknaden hvem som er nærmest til å gjøre de plikter den ansvarlige er pålagt i forskriften. Det bør også fremgå om ansvarlig søker ikke er den samme som den ansvarlige eieren (tiltakshaver).

Nummer 1, bokstav b): Det må fremkomme om den ansvarlige søker om å etablere og drive utslippet i henhold til standardkravene i kapittel 13 eller om det søkes om andre krav. Søknad om andre krav må begrunnes særskilt. Dersom det søkes om andre krav, gjelder ikke kommunens saksbehandlingsfrist på seks uker jf. § 13-5 første ledd.

Nummer 1, bokstav d): Anleggets plassering i forhold til eiendomsgrenser og andre grenser av betydning for arealbruken bør fremkomme av kartet. I tillegg bør vegadkomst tegnes inn på kartet dersom dette er relevant.

Nummer 1, bokstav g): Brukerinteresser knyttet til resipienten vil ha stor betydning for hvilke utslippsvilkår som bør fastsettes. Det er blant annet viktig at søknaden inneholder en risikovurdering av helseforhold.

Nummer 1, bokstav i): Dersom utslippet er i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven, kan kommunen som forurensningsmyndighet kun godkjenne utslipp med samtykke fra planmyndigheten

Nummer 2: Bestemmelsen skal sikre at parter og andre spesielt berørte av saken gis anledning til å uttale seg i konkrete utslippssaker. En part er en person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. § 2 bokstav e) i forvaltningsloven.  Med andre særskilte berørte menes for eksempel foreninger og lag med interesser i området.

Den ansvarlige har plikt til å gjøre de berørte oppmerksomme på deres anledning til å uttale seg til den ansvarlige innen fire uker. Kopi av varselet skal sendes til kommunen.

Nummer 3: Når søknad skal sendes kommunen, skal blant annet kvitteringer for at varsel er sendt vedlegges. Som kvittering regnes rekommandert brev, underskrift eller annen form for bekreftelse fra parter og andre som kan bli særlig berørt av saken. Dersom den ansvarlige mottar uttalelser, skal uttalelsene sendes sammen med søknaden til kommunen. Søknaden skal uansett inneholde informasjon som nevnt i første ledd og eventuelle andre opplysninger kommunen har krevd. Den ansvarlige kan i tillegg sende kopi av søknaden til de som har gitt uttalelse.   

Til § 13-5 Behandling av søknad

1. ledd: Søknad om tillatelse i samsvar med kravene i §§ 13-6 til 13-18 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Tillatelse regnes som gitt dersom seks uker er gått etter at kommunen mottok fullstendig søknad om utslippet og kommunen ikke har bestemt noe annet i medhold av bestemmelsens andre ledd. For at en søknaden skal være fullstendig må krav i § 13-4 være etterkommet. Se forøvrig kommentarene til § 13-3.

Fristen begynner å løpe når kommunen har mottatt fullstendig søknad. Det vil si at dersom den ansvarlige leverer en ufullstendig søknad, starter ikke fristen å løpe. Søknaden anses som mottatt den dagen søknaden registreres som mottatt av kommunen.

Søknad om andre krav enn de som fremgår av §§ 13-6 til 13-16, skal behandles av kommunen uten ugrunnet opphold i samsvar med forvaltningsloven § 11a. Det vil si at den absolutte saksbehandlingsfristen på seks uker ikke gjelder. Den ansvarlige kan ikke etablere utslippet før kommunen har gått aktivt inn og gitt en tillatelse i medhold av bestemmelsens andre ledd.

2. ledd: Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å fastsette andre krav enn standardkravene i kapittel 13. Der søknaden er i samsvar med §§ 13-6 til 13-16 er hjemmelen er betinget av at kommunen varsler eller treffer vedtak innen seks uker Dersom det søkes om lempeligere krav enn §§13-6 til 13-16, må kravene begrunnes særskilt. Søknaden må også inneholde dokumentasjon som blant annet viser at utslippet ikke har skadevirkninger på miljøet og at utslippet ikke medfører brukerkonflikter.

Supplerende eller strengere krav er først og fremst aktuelt å vurdere der det foreligger protester eller hvor vannforekomsten er særlig sårbar for utslipp. Avgjørelsen av saker der det foreligger protester skal begrunnes, jf. forvaltningsloven § 24 første og andre ledd. Kommunen kan nekte etablering av nye eller økte utslipp grunnet særlige hensyn til miljø og/eller brukerinteresser. 

3. ledd: Det forutsettes at behandlingen av søknad samordnes med byggesaksbehandling etter plan og bygningsloven. I tillegg skal forurensningsmyndigheten sørge for at helsemyndighetene involveres når søknad om utslipp mottas, jf. forskrift om miljørettet helsevern av 24.04.2003.

4. ledd: Tillatelsen faller bort hvis arbeid ikke er igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt. Med arbeid menes her arbeid på eller i boligen/huset. Ved nybygg må det være satt i verk vesentlige tiltak i marken for at arbeid kan sies å være igangsatt. Hvis grunnmuren eller tilsvarende fundament er oppført, må arbeidet sies å være i gang. Utgangspunktet for fristen er når underretning om tillatelsen er kommet frem til søkeren.

Til § 13-6 Avløpsnett

1. ledd: Hovedmålet er å sikre at avløpsnettet er funksjonelt til enhver tid, slik at kommende generasjoner ikke påføres store vedlikeholds- og oppgraderingskostnader. Kravet forutsetter godt fungerende avløpsnett med minst mulig utslipp fra overløp og lekkasjer. Bestemmelsen tar utgangspunkt i bruk av best tilgjengelig teknologi, ut fra kunnskap om bl.a. anerkjent teknologi, fremtidige endringer i tidspunkt, frekvens og mengde tilført avløpsvann, herunder også overvann. Bestemmelsen forutsetter også bruk av driftsrelatert kompetanse.

Bestemmelser i plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter skal legges til grunn når avløpsnett skal dimensjoneres og bygges.

2. ledd: Den ansvarlige skal benytte ledningsregistre og beregningsmodeller (beslutningsverktøy) for rehabilitering av avløpsnettet. Hensikten er å opprettholde god funksjonalitet gjennom kostnadseffektive fornyelsestiltak.

3. ledd: Bestemmelsen gjelder alle overløp og andre lekkasjer på avløpsnettet. Det kreves en oversikt over antall overløp på ledningsnett og pumpestasjoner, overløpenes plassering og resipientforhold. Oversikten skal inkludere alle overløp, også eventuelle nødoverløp. Med lekkasje menes tap som følge av utetthet på basseng, pumpestasjon eller ledning.

4. ledd: Bestemmelsen gjelder registrering og oppbevaring av henvendelser om problemer avløpsnettet skaper. Henvendelsene omfatter ikke klager på vedtak etter §§ 13-5 og 13-17 som skal behandles i henhold til forvaltningslovens regler om klagebehandling.

Til § 13-7 Utslipp til følsomt og normalt område

Den ansvarlige må i søknad jf. § 13-4 første ledd, angi om det søkes om en rensegrad i  samsvar med § 13-7. 

Kommunen kan fastsette et strengere rensekrav i medhold av §§ 13-5 eller 13-17 når resipienten er spesielt følsom eller dersom påslipp av oppmalt matavfall medfører fare for økt forurensing.

Til § 13-8 Utslipp til mindre følsomt område

1. ledd: Den ansvarlige må i søknad, jf. § 13-4 første ledd, angi om det søkes om en rensegrad i samsvar med § 13-8 første ledd.

§ 13-18 regulerer utslipp etablert før 1.1.2007. Det er bare utslipp etablert før 1.1.2007 og som omfattes av § 13-8 som kan oppfylle bokstav c) og d).

Til § 13-9 Utslippssted

Bestemmelsen angir de hovedhensyn som skal ivaretas når den ansvarlige skal lokalisere utslippet, bestemme utslippsdyp og -anordning.

Til § 13-10 Lukt

Bestemmelsen angir hovedhensynene som skal ivaretas når den ansvarlige skal begrense eventuelle vesentlige luktulemper.

Henvendelser om problemer med avløpsanlegget skal registreres og oppbevares av anleggseier av hensyn til kontrollen med anlegget og ev. videre oppfølging med strengere krav enn det som fremgår av forskriften. Henvendelsene omfatter ikke klager på vedtak etter §§ 13-5 og 13-17 som skal behandles i henhold til forvaltningslovens regler om klagebehandling.

Til § 13-11 Utforming og drift av renseanlegg

1. ledd: Sannsynlige fremtidige endringer i klimatiske forhold i anleggets levetid må tas med, når lokalisering og utforming av renseanlegget vurderes.

Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter av 6. desember 1996 med senere endringer, krever at virksomheten iverksetter rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av fastsatte krav.

2. ledd: Med minirenseanlegg menes prefabrikkerte avløpsanlegg bygget for å rense sanitært eller kommunalt avløpsvann med dokumentert rensegrad. Anleggene monteres på fabrikk før levering. Renseanlegg for gråvann regnes ikke som minirenseanlegg.

Driftsbetingelser for alle typer renseanlegg uten krav til prøvetaking, bør fremgå av dokumentasjonen for rensegrad. 

3. ledd: Dumpeforbudet gjelder generelt og omfatter blant annet dumping fra fartøyer, lektere og lignende og bl.a. også utslipp fra utslippsledninger. Dumpeforbudet omfatter restprodukter som genereres i renseanlegg for sanitært eller kommunalt avløpsvann. I likhet med forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav av 4.7.2003 omfatter bestemmelsen ikke slam fra renseanlegg for industrielt prosessavløpsvann.

Med vannforekomst menes innsjø, elv, elvemunning, fjord og havområde.

Ved mottak av for eksempel septikslam på mekaniske renseinnretninger, vil mesteparten av slammet bli ført ut i vannforekomsten. En slik praksis anses å være omfattet av forbudet mot utslipp fra rørledning eller annen innretning. Utslipp av for eksempel septikslam via et renseanlegg som oppfyller primær, sekundær- eller tertiærrensekravene i denne forskriften, anses ikke å være i strid med dumpeforbudet, så fremt slammet ikke hentes fra et avløpsanlegg med høyere rensegrad og så fremt septikslammet renses innenfor rammene av angitte rensekrav..

4. ledd: Henvendelser om problemer med avløpsanlegget skal registreres og oppbevares av den ansvarlige av hensyn til kontrollen med anlegget og ev. videre oppfølging med strengere krav enn det som fremgår av forskriften. Henvendelsene omfatter ikke klager på vedtak etter §§ 13-5 og 13-17 som skal behandles i henhold til forvaltningslovens regler om klagebehandling.

Til § 13-12 Prøvetaking

1. ledd: Her slås det fast at den ansvarlige er pliktig til å ta prøver av renset avløpsvann så lenge renseanlegget faller inn under forskriftens §§ 13-7 og 13-8 bokstav a og b. Ved verifisering av renseeffekt må det tas prøver av innløps- og utløpsvann over samme tidsperiode.

Kommunen kan kreve at det skal tas prøver i tillegg til de forhåndsplanlagte prøvene, jf. § 51 i forurensningsloven.

2. ledd: Med en representativ prøve av tilført avløpsvann menes:

1. avløpsvann fra innløpet til et renseanlegg, tatt fra et punkt oppstrøms eventuelle tilbakeføringer av returstrømmer som for eksempel rejektvann, og

2. avløpsvann tatt fra et punkt der hele vannstrømmen kan fanges opp og som har god omblanding. Eksempler er pumpesump/utløp fra pumpesumper, rør under trykk, vannsprang eller kanaler med god vannrotasjon fra for eksempel lufttilsetting.

Med en representativ prøve av renset avløpsvann menes:

1. avløpsvann som ikke er kunstig fortynnet med hensikt, og

2. avløpsvann tatt fra et prøvested der hele vannstrømmen kan fanges opp og som har god omblanding.

Med jevne mellomrom menes at tidspunktet for prøvetaking fordeles jevnt over de forskjellige årstidene og spres på forskjellige ukedager.

Vannføringsmålingen skal gi et mål på mengden av tilført avløpsvann og man må passe på at eventuelle returstrømmer ikke inngår. 

3. ledd: Med ukeblandprøve menes blandprøver tatt over minst fem døgn innenfor en periode på maks syv påfølgende døgn. 

Bokstav a): vil normalt være aktuell for utslipp til normalt og følsomt område, fordi det er mulig å bruke dokumentasjon som alternativ til prøvetaking for renseanlegg mellom 50 og 1000 pe med utslipp til mindre følsomt område, jf. § 13-13.

Bokstav b): vil normalt være aktuell for utslipp til normalt og følsomt område og utslipp større eller lik 1000 pe til mindre følsomt område. 

4. ledd: Overløp i og ved renseanlegget skal inkluderes i renseeffektskravet for alle typer rensing. Anleggseier må sørge for omregning før rensegraden rapporteres jf. § 11-5.

Med overløp i og ved renseanlegget menes overløp som avleder urenset avløpsvann før renseinnretning med utslippsanordning. Øvrige regnvannsoverløp på avløpsnettet skal i utgangspunktet ikke inkluderes i avløpsanleggets rensegrad.

Til § 13-13 Alternativ til prøvetaking

1. ledd: Prøvetakingsrapporter bør utarbeides av fagkyndige.

2. ledd: Infiltrasjonsanlegg kan etableres der grunnundersøkelser viser at løsmasser på stedet har tilstrekkelig kapasitet til å kunne behandle og transportere avløpsvann. Metoden forutsetter en viss avstand fra avløpsanlegget til grunnvann, bekk og drikkevannskilde. Naturlige infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.

3. ledd: Med fagkyndig menes en person som kan vise til relevant utdannelse, anerkjente kurs eller sertifisering.

Til § 13-14 Analyse

Det vises til vedlegg 2 til kapittel 11, tabell 2.2 analysemetoder. Med høy korrelasjon menes en korrelasjonsfaktor på minst 0,9.

Til § 13-15 Vurdering av analyseresultater

2. ledd: Prøver tas uansett hvor uvanlige omstendighetene på renseanlegget er i prøveperioden. Det kan ses bort fra prøvene dersom analyseverdiene er ekstreme på grunn av uvanlige forhold som anleggseier ikke med rimelig innsats kunne ha forutsett eller forebygget.

Eksempler på uvanlige forhold er:

  1. Analysefeil som gir ekstreme analyseresultater
  2. Værforhold som har forårsaket uforutsette brudd på strømtilførselen til renseanlegget og som ikke kan utbedres ved bruk av eksisterende strømgeneratorer på anlegget
  3. Streiker som har påvirket renseresultatet
  4. Oversvømmelse på anlegget
  5. Akutt forgiftning av biomassen i biologisk rensetrinn
  6. Akutte og uforutsette utslipp fra virksomheter
  7. Kraftig nedbør som gir avløpsmengder som overstiger forventet maksimum over lengre tid, og som overstiger renseanleggets kapasitet så fremt dette er dimensjonert etter reelle forhold.

Til § 13-16 Rapportering

Opplysningene som rapporteres skal tilsvare opplysningene som kreves i relevant KOSTRA-skjema. Kommunen har plikt til å rapportere BOF5, KOFCR og SS etc., selv om det i utgangspunktet ble målt på en alternativ parameter.

Til § 13-17 Endring og omgjøring av tillatelse

Kommunen kan bare endre tillatelser dersom vilkårene i forurensningsloven § 18 er oppfylt.

Til § 13-18 Forholdet til eksisterende tillatelser

Et renseanlegg regnes som eksisterende dersom byggestart fant sted før 1.1.2007. Avløpsanlegg som bygges for å erstatte eksisterende avløpsanlegg, regnes som nye selv om funksjon og lokalitet er uendret.

1. ledd: Utslippstillatelser for avløpsanlegg mellom 50 pe og 1000 pe i tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 10 000 pe i mindre følsomt område er gjeldende inntil annet er bestemt i henhold til forurensningsloven § 18. Det vil si at ansvarlige med slike utslippstillatelser 1.1.2007, ikke behøver å forholde seg til kravene i kapittel 13, før utslipp økes vesentlig og blir søknadspliktig, jf. § 13-3, eller kommunen i medhold av forurensningsloven § 18, bestemmer at kravene i kapittel 13 gjelder.

Kommunen kan kreve opplysninger om vedlikehold og rehabilitering av eldre renseanlegg etc. med hjemmel i § 41-2, jf. forurensningsloven § 49.   

Avløpsanlegg som har gjeldende tillatelse, må likevel overholde kravene som følger av kapittel 11. For eksempel omfatter § 11-5 rapporteringskrav som ofte kommer i tillegg til vilkår i gjeldende tillatelse.

2. ledd: Utslippstillatelser for utslipp til normalt og følsomt område og utslippstillatelser for utslipp større enn eller lik 1000 pe i mindre følsomt område, gitt før 1.1.2007, endres slik at:

Bokstav a): Tillatelsens krav til avløpsnett, lukt, utforming og drift og rapportering erstattes med kravene i §§ 13-6, 13-10, 13-11 og 13-16 fra 1.1.2007.

Bokstav b): Der hvor rensekravene i tillatelsen er utrykt som prosent renseeffekt eller restkonsentrasjon og disse kravene er lempeligere enn rensekravene i § 13-7 og § 13-8 a og b fortsetter tillatelsens vilkår om prøvetaking og analyse å gjelde inntil 31.12.2008, jf. bokstav c.  

Bokstav c): Tillatelsens krav til rensing, prøvetaking og analyse erstattes med kravene i § 13-7 til § 13-8 og § 13-12 til § 13-15 fra 31.12.2008, dersom tillatelsens vilkår om rensing er mer lempelig enn rensekrav i § 13-7 og § 13-8. Det vil si at det strengeste rensekravet vil gjelde uavhengig av om rensekravet fremgår av tillatelsen eller kapittel 13. Det er kommunen som avgjør om krav i tillatelsen er strengere eller lempeligere enn kravene i § 13-7 og § 13-8.

Dersom tillatelsens krav er uttrykt som mengdekrav eller lignende, blir tillatelsens krav stående som et tillegg til krav i § 13-7 og § 13-8 a og b inntil kommunen bestemmer noe annet i medhold av § 13-17.

Utslippstillatelsens vilkår om for eksempel utslippssted, -anordning og -dyp gjelder inntil kommunen bestemmer noe annet i medhold av § 13-17.

3. ledd: Kommunen har ikke anledning til å bestemme at utslipp er ulovlige etter en fastsatt frist i lokal forskrift.