Barn som går fra hytte til hytte i Rondanes fjellverden. Foto: Bård Bredesen

Bestemmelser om bærekraftig bruk

Kapittel II i naturmangfoldloven, som handler om alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Kapitlet fastsetter forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper.

Forvaltningsmål

I naturmangfoldloven §§ 4 og 5 er det fastsatt forvaltningsmål for naturtyper og arter. Disse målene skal føre til at naturtypene og artene får holde til i deres naturlige utbredelsesområder.

Forvaltningsmålet for naturtyper er derfor at mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype.

Forvaltningsmålet for arter er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene fins i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendig for å nå dette målet, skal også artenes økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som de er avhengige av, ivaretas.

Forvaltningen av naturen skal gjøres slik at disse målene kan nås. Det skal likevel kunne legges vekt på andre samfunnsinteresser ved beslutninger som har betydning for målene. Hensynet til slike interesser skal ikke føre til at målene fravikes, men kan gjøre at målene nås på en annen måte eller i et annet tempo enn det ville gjort hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste å ta hensyn til.

Generell aktsomhetsplikt

I lovens § 6 stilles det krav til at alle skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet som er i strid med forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. Bestemmelsen pålegger alle en rettslig plikt til å opptre varsomt og hensynsfullt i naturen. All aktivitet (så vel nærings- som fritidsaktiviteter) må innen rimelighetens grenser utføres slik at vi unngår skade på naturmangfoldet.

Om du opptrer i samsvar med aktsomhetsplikten vil blant annet avhenge av hvilken kunnskap du må kunne forventes å ha eller fremskaffe, og hvordan du har anvendt denne kunnskapen med tanke på din ferdsel eller virksomhet. Det må for eksempel stilles større krav til en profesjonell turoperatørs ferdsel i naturen enn til privatpersoner.

Overtredelse av aktsomhetsplikten er ikke straffebelagt, men kan føre til andre sanksjoner, som pålegg om retting og miljøerstatning. Utføres en aktivitet i samsvar med en tillatelse fra offentlig myndighet, er aktsomhetsplikten oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles gjelder.

Aktsomhetsplikten gjelder både private og offentlige myndigheter.

Prinsipper for offentlig beslutningstaking

Loven inneholder sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lov. Prinsippene gjelder ved tildeling av offentlige tilskudd og når det offentlige forvalter egen fast eiendom.                                                               

Vurderingen og vektleggingen av disse prinsippene skal framgå av beslutningen, jf. lovens § 7. Det innebærer en plikt til å synliggjøre hvordan prinsippene er vurdert i den enkelte sak, i hvilken grad de er relevante, og hvilken vekt de er tillagt.

Prinsippene sier noe om hva slags kunnskap som bør hentes inn før en beslutning fattes, og at denne kunnskapen og prinsippene skal vektlegges i den skjønnsmessige vurderingen av saken. Omfanget av dokumentasjon, vurdering og vektlegging må likevel tilpasses forholdene i den enkelte sak. Det betyr at jo mer og verdifullt naturmangfold som berøres, desto grundigere må saken vurderes etter loven.

Manglende bruk av prinsippene kan føre til at vedtaket blir ugyldig.

Prinsippet om kunnskapsgrunnlaget

Prinsippet om kunnskapsgrunnlaget er lovfestet i § 8, og innebærer at all forvaltning av natur skal være kunnskapsbasert. Beslutningstakingen skal være basert på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand – og effekten av påvirkninger.

Det skal også legges vekt på erfaringsbasert kunnskap som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Som hovedregel snakker vi om eksisterende kunnskap, men i enkelte tilfeller vil det være behov for å innhente ny kunnskap. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

Prinsippet supplerer og utfyller de alminnelige utredningskravene som følger av forvaltningsloven og særlovgivningen.

Føre-var-prinsippet

Selv om du har innhentet kunnskap slik det kreves etter kunnskapskravet i § 8, kan kunnskapen i noen tilfeller ikke være tilstrekkelig til å vite hvilke virkninger beslutningen har for naturmangfold. Føre-var-prinsippet i § 9 skal da brukes.

Prinsippet sier at når det tas en beslutning uten at det fins tilstrekkelig kunnskap om virkningene for naturmiljøet, skal mulig vesentlig skade på naturmangfoldet unngås. Og om det foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.

Føre-var-prinsippet får større vekt jo større usikkerhet det er om virkningen av beslutningen på naturmangfoldet. Hvis du har sikker kunnskap om virkningene på naturmangfoldet, vil prinsippet få mindre vekt. Prinsippet vil også få større vekt dersom det er fare for stor skade. Det er derfor viktig å vurdere sannsynligheten for skade og potensielt skadeomfang, når prinsippet skal brukes.

Prinsippet om samlet belastning

Mange små inngrep over tid kan føre til store negative konsekvenser for naturverdiene. Lovens § 10 lovfester en plikt til å vurdere den samlede belastningen for økosystemet. Tiltaket det vurderes å åpne for, skal ikke vurderes løsrevet fra eksisterende og fremtidige påvirkninger. Alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastningen av et tiltak skal vurderes.

Mangler det tilstrekkelig kunnskap om virkningen (effekten) av samlet belastning for økosystemer, naturtyper og arter, trer også føre-var-prinsippet inn.

Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets art og skadens karakter, jf. § 11.

Prinsippet er ikke en selvstendig påleggshjemmel, men kan få betydning for myndighetene når de skal ta beslutninger etter annet regelverk. Dette kan for eksempel dreie seg om muligheten til å sette vilkår om forebyggende tiltak, avbøtende tiltak, kostnader med å fremskaffe kunnskap eller kostnader ved overvåking av miljøtilstanden der en tillatt virksomhet finner sted og som den kan ha effekt på.

Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

I lovens § 12 er det gitt retningslinjer om at det skal velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultatet. Da er det viktig at hensynet til naturmangfoldet er en viktig faktor. Generelt sett skal den løsningen som er best for miljøet velges, selv om den fører til ekstra kostnader. Det må vurderes konkret hva som gir det beste samfunnsmessige resultatet. Her vil også andre samfunnshensyn enn hensynet til naturmangfoldet trekkes inn i vurderingen.

Kvalitetsnormer for naturmangfold

I naturmangfoldloven § 13 gis Kongen i statsråd hjemmel til å kunne fastsette retningsgivende kvalitetsnormer for naturmangfoldet. Normen kan knyttes til forekomsten av bestemte naturtyper eller arter, eller andre forhold som har betydning for naturens mangfold. Grenseverdier for forurensning og kvalitetsmål for vassdrag, skal imidlertid fastsettes etter henholdsvis forurensingsloven og vannressursloven.

Avveining mot andre viktige interesser

Tiltak etter naturmangfoldloven skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. naturmangfoldloven § 14. Det er videre fastsatt i bestemmelsen at vedtak i eller med hjemmel i loven som berører samiske interesser direkte, skal legge stor vekt på hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur (innenfor rammen som gjelder for den enkelte bestemmelse).

Tjenester og verktøy

Tema

Relaterte lenker