Indigoslørsopp er en blå hattsopp som vokser i kalkrike edelauvskoger med eik, hassel og lind. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Genetisk materiale

Kapittel VII i naturmangfoldloven regulerer tilgangen til og utnyttingen av genetisk materiale. Norge er sammen med Australia det eneste i-land som nå har lovgivning om tilgang til genetisk materiale og rettferdig fordeling av fordelene ved utnyttelse.

Generelt

Utforskning av naturens ressurser for å finne genetisk materiale kan brukes til forskning eller til å fremstille medisiner, kosmetika, landbruksprodukter med mer.

Leting etter genetisk materiale har for eksempel gitt oss cyclosporin som i 1969 ble funnet i en sopp på Hardangervidda av en representant fra et sveitsisk legemiddelfirma. Det ble oppdaget at denne soppen hadde en immundempende effekt og det ble utviklet et legemiddel, cyclosporin, som hindrer frastøting av transplanterte organer. Manglende regulering på området førte til at inntektene fra salget av dette legemiddelet går til legemiddelfirmaet i stedet for fellesskapet.

Havressursloven regulerer tilgang til marint genetisk materiale og denne og naturmangfoldloven har i hovedsak sammenfallende regler i sjø, mens naturmangfoldloven gjelder alene på land. Vedtakelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om genetisk materiale er en viktig milepæl i Norges gjennomføringen av FNs konvensjon om biologisk mangfold (CBD). Kapitlet skiller mellom uttak og utnytting av genetisk materiale i Norge og innførsel og bruk av genressurser fra andre land.

Uttak og utnytting av genetsk materiale i Norge

Naturmangfoldloven § 57 endrer tidligere adgang til å ta ut og utnytte genetisk materiale i Norge uten tillatelse. Bestemmelsen slår fast at genetisk materiale fra naturen er en felles ressurs som tilhører fellesskapet i Norge, som skal forvaltes av staten. Det legges vekt på en hensiktsmessig fordeling av fordelene ved utnytting av genetisk materiale.

Kongen i statsråd kan fastsette at uttak fra naturen av genetisk materiale krever tillatelse, jf. § 58. Det kan også fastsettes vilkår knyttet til slike tillatelser, for eksempel at fordeler fra utnytting av genetisk materiale skal gis til staten. Det er vektlagt at grunneiernes, urfolks og lokalbefolkningens interesser ivaretas på en god måte.

Tilgangen på genetisk materiale kan – som i dag – ellers være begrenset på grunn av privat eiendomsrett eller immaterialrett.

Uttak av genetisk materiale til offentlige samlinger og til bruk og videreforedling i jord- og skogbruk krever ikke tillatelse, jf. § 58.

Det arbeides for tiden med å utarbeide en forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale.

Genetisk materiale i offentlige samlinger

Naturmangfoldlovens § 59 regulerer uttak av genetisk materiale fra offentlige samlinger.

«Offentlig samling» er definert som en samling av genetisk materiale som forvaltes av eller på vegne av staten og der enhver gis tilgang på nærmere bestemte vilkår, jf bestemmelsens annet ledd. Hvilke samlinger som omfattes vil måtte avgjøres etter en konkret vurdering av den enkelte samlings organisasjonsform. For eksempel faller Svalbard globale frøhvelv utenfor definisjonen av offentlig samling. Samlinger eid av heleide statlige selskaper vil omfattes av definisjonen, mens materiale som en offentlig institusjon eier, men som de ikke gir enhver tilgang til på nærmere vilkår, anses ikke å være offentlig samling.

Den som forvalter tilgang til genetisk materiale i offentlige samlinger i Norge pålegges å registrere og gjøre offentlig tilgjengelig hvilket genetisk materiale som tas ut av samlingene. Opplysninger om slike uttak skal være offentlig tilgjengelig, og allmennheten skal kunne vite hva som er tatt ut av en offentlig genbank gjennom det registeret som føres.

Bestemmelsens tredje ledd fastslår en plikt for den som tar ut genetisk materiale fra en norsk samling, til å avstå fra å kreve en immaterialrett, hvis en slik rett begrenser den allmenne tilgangen til materialet. Plikten gjelder ikke bare den som selv har mottatt materialet, men også den som senere erverver materialet. Bestemmelsen innebærer at det må ha skjedd en bearbeiding av materialet som har ført til at det er vesentlig endret, før det kan søkes om en immaterialrettighet. Har en slik bearbeiding ikke skjedd, skal det ikke søkes om en immaterialrett som vil begrense bruken av det aktuelle materialet for mat eller landbruk.

Innførsel og bruk av genressurser fra andre land

Kapitlet om tilgang på genetisk materiale er unikt globalt sett siden det også har bestemmelser som støtter opp om lovgivning i det landet som leverer genressurser.

Har du hentet genetisk materiale i et annet land, skal det  når det innføres til eller brukes i Norge kunne dokumenteres at materialet er innhentet i samsvar med reglene i det aktuelle landet. Dette er et viktig prinsipp som Norge håper også andre land vil innføre. Norge vil fremheve viktigheten av slike bestemmelser i de pågående forhandlingene om et internasjonalt regime om genressurser under CBD.

Tjenester og verktøy