Ultvedttjern naturreservat i Ringerike kommune, Buskerud fylke. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Håndheving og sanksjoner

Naturmangfoldlovens kapittel IX inneholder et sett med virkemidler som styrker og utvider muligheten til effektiv håndheving og sanksjonering ved overtredelser av loven. De fleste av virkemidlene er kjent fra før, og bygger på tilsvarende bestemmelser i annen miljøvernlovgivning.

Generelt

Informasjon og veiledning om lovens regler er ikke alltid tilstrekkelig for å sikre forståelse for de verdier loven bygger på. Det er derfor hensiktsmessig at loven har virkemidler som kan bidra til at bestemmelsene blir fulgt, og samtidig slår fast hvilke forpliktelser og forventninger som påligger den enkelte med tanke på å hindre skader på miljøet.

Håndhevingsregler

Når det har skjedd en overtredelse av loven eller vedtak med hjemmel i loven, har myndighetene mulighet til å sette i gang en rekke tiltak. Virkemidlene er som følger:

  • Myndighetene kan pålegge den ansvarlige å rette eller stanse forhold som er i strid med loven eller vedtak med hjemmel i loven, samt pålegge avbøtende tiltak.
  • Myndighetene kan pålegge en ansvarlig å utføre en rekke tiltak for å avverge eller begrense      uforutsette miljøkonsekvenser som følge av lovlig virksomhet.
  • Myndighetene kan pålegge tvangsmulkt for å sikre at regler eller pålegg følges.
  • Dersom pålegg ikke tas hensyn til, kan myndighetene iverksette pålegget selv.

Reglene i naturmangfoldloven § 69 gir hjemmel for myndigheten etter loven til å pålegge stansing og retting av forhold som er i strid med loven. Pålegget må rettes mot den ansvarlige for overtredelsen, og det må gis en rimelig frist for å etterkomme pålegget. Pålegget må være klart og tydelig formulert, både av hensyn til den som skal oppfylle vedtaket, men også slik at det ved kontroll lett kan konstateres om oppfyllelse har funnet sted.

Dersom lovbruddet forårsaker fare for forringelse av naturmangfoldet kan den ansvarlige ikke vente på pålegg fra myndigheten, men skal selv iverksette tiltak for å hindre at dette skjer. Har forringelsen allerede oppstått, skal vedkommende hindre ytterligere forringelse eller om mulig gjenopprette naturtilstanden. Dersom tiltaket i seg selv fører til fare for miljøforringelse, kan iverksetting bare skje etter samtykke fra myndighetene.

I noen tilfeller kan lovlig virksomhet føre til uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet. Da plikter den ansvarlige selv å gjennomføre tiltak for å avverge eller begrense skader eller ulemper, jf. § 70. Myndighetene kan imidlertid i slike tilfeller også gi pålegg om tiltak.

Dersom pålegg eller plikter etter loven ikke blir gjennomført av den ansvarlige, kan myndighetene selv sørge for nødvendige tiltak på den ansvarliges regning, hvis nødvendig også ved bruk av andres eiendom, jf. §§ 71 og 72. For å fremtvinge oppfyllelse av de pålegg som er gitt av myndighetene i samband med en overtredelse av lovens bestemmelser, gir naturmangfoldloven § 73 dessuten hjemmel for å pålegge tvangsmulkt. Denne kan gis som engangsbeløp eller løpende så lenge overtredelsen varer.

Sanksjoner

Sanksjonsmidlene i naturmangfoldloven er miljøerstatning (§ 74) og straff (§ 75).

Miljøerstatning er en regel om objektivt erstatningsansvar etter pålegg fra myndighetene. Dette virkemiddelet kan også brukes ved overtredelse av bestemmelser i annen lovgivning, så lenge disse bestemmelsene tjener til gjennomføring av mål og prinsipper i naturmangfoldloven.

Miljøerstatning kan pålegges når en bestemmelse i naturmangfoldloven eller annen lov, jf. ovenfor, eller vedtak med hjemmel i disse er overtrådt. Det er ikke krav til skyld hos den ansvarlige i den form at overtredelsen må være utført forsettlig eller uaktsom. Skyldgraden kan komme inn i forbindelse med utmåling av erstatningens størrelse. Det er heller ikke krav om at overtredelsen har ført til miljøskade, men er et moment i vurderingen av om sanksjonen skal brukes og eventuelt størrelsen på erstatningen. Om det skal pålegges miljøerstatning og erstatningsbeløpets størrelse, avhenger av en helhetsvurdering.

Straff kan pålegges for overtredelse av de bestemmelser som konkret er angitt i naturmangfoldlovens § 75. Utenfor oppregningen finner vi i hovedsak bestemmelser som ikke medfører plikter. For å straffe med hjemmel i bestemmelsen er det tilstrekkelig at det foreligger vanlig uaktsomhet, noe som illustrerer alvoret bak lovens formål om bevaring av naturmangfoldet. Uaktsomhetsvurderingen må ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen og overtrederens forutsetninger.

Strafferammen er bot eller fengsel i 1 år. Ved grove overtredelser er strafferammen skjerpet til bot eller fengsel i inntil 3 år.

Tjenester og verktøy