Flott solnedgang i fjellheimen nordvest for Norefjell. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Naturmangfoldlovens formål og virkeområde

Med naturmangfoldloven skal vi ta vare på naturen, både gjennom vern av områder og at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen.

Loven erstatter den tidligere naturvernloven, deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskloven. Naturmangfoldlovens formelle navn er Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold.

Lovens formål og grunndel, som omfatter forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjelder ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen.

Lovens formål er i samsvar med viktige internasjonale forpliktelser om bevaring av naturverdier, blant annet biomangfoldkonvensjonen. Naturmangfoldloven skal bidra til å sikre norsk gjennomføring av internasjonale avtaler innenfor lovens virkeområde.

Virkeområde

Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som tar beslutninger med konsekvenser for naturen. Loven er tverrgående, og utfyller særlovgivningen. Loven har derfor betydning for skjønnsutøvelse etter andre lover.

Loven gjelder på land (inkludert innsjøer og vassdrag), og i sjø ut til grensen for sjøterritoriet, det vil si 12 nautiske mil. Enkelte av lovens bestemmelser gjelder også utenfor 12 nautiske mil. Dette gjelder blant annet bestemmelsene om lovens formål (§ 1), forvaltningsmål for naturtyper og arter (§§ 4 og 5), flere av miljøprinsippene (§§ 7-10), samt tilgang til genetisk materiale (§14). Det betyr at for eksempel føre-var-prinsippet og bestemmelsen om økosystemtilnærming gjelder ved blant annet fiske og andre tiltak og aktiviteter i havområdene utenfor 12 nautiske mil (på kontinentalsokkelen og i økonomisk sone).

For Svalbard og Jan Mayen gjelder lovens kapittel VII om tilgang til genetisk materiale. Ut over dette gjelder lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard og lov 21. februar 1930 nr. 2 om Jan Mayen.

Loven erstatter den tidligere naturvernloven og deler av viltloven og lakse- og innlandsfiskloven.

Definisjoner

I § 3 er det fastsatt en rekke definisjoner som forklaring på lovens ord og uttrykk.

Tjenester og verktøy