Naturreservat. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no

Områdevern

På denne siden kan du lese mer om generelle mål for områdevern og bestemmelser om de enkelte vernekategoriene. Kapitlet om områdevern i naturmangfoldloven har også bestemmelser om saksbehandling i vernesaker og erstatning for vern.

Reglene om områdevern finnes i lovens kapittel V. Kapitlet erstatter i sin helhet den tidligere naturvernloven av 1970.

Vedtak

Vedtak om områdevern skal fattes av Kongen i statsråd. Det vedtas en egen verneforskrift for hvert enkelt verneområde. Det følger av overgangsbestemmelsen i lovens § 77 at verneforskrifter vedtatt før loven trådte i kraft fortsatt gjelder.

Begrunnelser for vern

Kapitlet har en generell bestemmelse i § 33 om mål for områdevern. Målene er først og fremst knyttet til naturens behov for beskyttelse, og omfatter blant annet bevaring av variasjonsbredden av naturtyper og landskap, arter og genetisk mangfold, truet natur og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter og større intakte økosystemer. Målene omfatter også bevaring av natur som er preget av menneskers bruk gjennom tidene.

Områdevern er ikke et virkemiddel som skal sikre visse former for bruk fremfor andre. I den utstrekning bruk av naturen er trukket inn i målformuleringene for områdevern, er det for å understreke hvilke former for bruk som virker positivt for verneverdiene.

Vernekategoriene

Vernekategoriene i naturmangfoldloven er nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde og marint verneområde. Vernekategorien marine verneområder er ny i naturmangfoldloven. Kategoriene naturminne og vassdragsvernområde fra den gamle naturvernloven er opphevet. I tillegg er kategorien biotopfredning i viltloven og lakse- og innlandsfiskloven tatt ut av disse lovene og samlet i naturmangfoldloven som biotopvernområde. Selv om naturminnekategorien ikke er videreført, vil eksisterende naturminnefredninger opprettholdes.                                             

Nasjonalparker

Som nasjonalpark vernes større naturområder uten større naturinngrep og med særskilte kvaliteter, som særegne eller representative økosystemer eller landskap. I nasjonalparker skal varig påvirkning av naturmiljø eller kulturminner ikke skje, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet.

Landskapsvernområder

Som landskapsvernområde vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde er det forbud mot tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. I landskapsvernområder vil pågående virksomhet som regel kunne fortsette.

Naturreservat

Som naturreservat vernes områder som inneholder:

  • truet, sjelden eller sårbar natur
  • representerer en bestemt type natur
  • har særlig betydning for biologisk mangfold
  • utgjør en spesiell geologisk forekomst
  • har særskilt naturvitenskapelig verdi
I naturreservater kan all virksomhet båndlegges hvis det er nødvendig for å oppnå verneformålet.

Som naturreservat vernes ofte områder som i stor grad er urørte. Bestemmelsen gir hjemmel for også å verne områder som ikke er urørt, men som er viktige for naturens mangfold. Dette kan være områder med tekniske inngrep, men som likevel har beholdt vesentlige økologiske funksjoner. Det kan også være områder der kulturbetinget biologisk mangfold representerer viktige verneverdier, og der områder bør beskyttes strengt mot tekniske inngrep, og hvor man samtidig går inn med aktiv skjøtsel.

Biotopvern

Som biotopvernområde vernes et område som har eller kan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter. Biotopvern kan brukes for alle arter, det er ikke noe krav om at arten må være fredet.

Marine verneområder

Verneområder i sjø opprettes for å beskytte marine verneverdier, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Marine verneområder kan verne områder som inneholder:

  • særegne eller representative økosystemer og som er uten tyngre naturinngrep
  • truet, sjelden eller sårbar natur
  • representerer en bestemt type natur
  • har særlig betydning for biologisk mangfold
  • utgjør en spesiell geologisk forekomst
  • har særskilt naturvitenskapelig verdi
  • har særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter

Forvaltningsplaner

For store verneområder (nasjonalparker og landskapsvernområder) skal utkast til forvaltningsplaner være klar senest samtidig med vernevedtaket.

Midlertidig vern

For å hindre skade på verneverdier kan det gis forskrift om midlertidig vern av bestemte angitte områder. Vedtak om midlertidig vern er begrenset til fire år etter at vedtaket er kunngjort, men med mulighet for to års forlengelse.

Saksbehandling

Kapitlet har egne saksbehandlingsbestemmelser ved opprettelse av verneområder. Samarbeid med grunneiere, rettighetshavere, berørte næringsinteresser, lokalbefolkning og utøvere av samisk kultur og næring er sterkt fremhevet i reglene. Det er et mål at arbeidet med verneplaner etter naturmangfoldloven samordnes bedre med planleggingen etter plan- og bygningsloven, særlig knyttet til oppstartsfasen av verneplanarbeidet.

Samlet skal naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan bruk og vern av et naturområde kan sikres på en bærekraftig måte. Der vernet berører samiske interesser skal det være et nært samarbeid med Sametinget. Verneforslaget, med de viktigste følger det antas å få, skal kunngjøres i minst en avis som er alminnelig lest på stedet.

Grunneiere og rettighetshavere skal informeres gjennom brev, og ha en rimelig frist for å komme med merknader før forslag utformes.

Forslag til verneforskrift skal sendes på høring i samsvar med reglene i forvaltningsloven. Høringsforslaget skal beskrive området som forslaget omfatter, herunder verneformål og verneverdier, avgrensning av området samt følgene forslaget antas å få.

Tiltak i verneplanprosessen

Bestemmelsen i § 44 gir en generell hjemmel til å avslå søknader om tiltak i et område som inngår i et kunngjort verneforslag. Tillatelse kan bare gis dersom tiltaket er uten nevneverdig betydning for forslaget. Dersom vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig kan Kongen i statsråd likevel gi tillatelse til tiltaket.

For tiltak innenfor et foreslått verneområde som ikke trenger tillatelse, gis det hjemmel til å innføre en meldeplikt.

Skjøtsel av verneområder

Forvaltningsmyndigheten for et verneområde kan foreta skjøtsel og grensemerking av verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal, hvis mulig, inngå avtale med grunneier om gjennomføring av skjøtsel. Som skjøtsel regnes tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, herunder tiltak for å kanalisere ferdsel, fjerning av vegetasjon eller fremmede treslag og restaurering etter naturinngrep.

Eier eller rettighetshaver skal varsles før det gjennomføres skjøtsel på privat eiendom. Økonomiske fordeler ved skjøtsel gis til grunneier eller rettighetshaver.

Dispensasjon fra vernevedtak

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak etter søknad. Vilkår for å gi dispensasjon er at tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig. Dispensasjon kan også gis dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig med en dispensasjon.

En søknad om dispensasjon skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. Begrunnelsen for vedtaket skal vise hvordan virkningene dispensasjonen kan få for verneverdiene er vurdert, og hvilken vekt det er lagt på dette.

Erstatning for vern

Eier eller rettighetshaver i verneområder har rett til erstatning fra staten for økonomisk tap når vernet fører til en vanskeliggjøring av bruk som allerede er satt i gang. Tidspunkt for kunngjøring av verneforslag er avgjørende for retten til erstatning for bruk som trenger tillatelse fra offentlig myndighet. Dersom tillatelse ikke foreligger på kunngjøringstidspunktet regnes bruken ikke som igangværende.

Eier eller rettighetshaver må fremsette skriftlig krav om erstatning innen fire måneder fra vernevedtaket. Staten skal senest ett år etter vernevedtaket, gi tilbud om erstatning. Dersom eier eller rettighetshaver ikke aksepterer tilbudet kan det settes frem krav om at staten begjærer rettslig skjønn. Fristen for slikt krav er seks måneder etter at tilbudet ble gitt.

Verneforskrifter

De enkelte verneforskriftene har nærmere bestemmelser om restriksjonsnivå i det aktuelle verneområdet, og hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt og som kan omsøkes.

 

Tjenester og verktøy

Tema