Slåtteng i midtre Telemark. Kim Abel, naturarkivet.no

Utvalgte naturtyper

Ordningen med utvalgte naturtyper er et nytt virkemiddel om bærekraftig bruk. Systemet innebærer at noen naturtyper får status som viktigere enn andre (utenfor verneområdene), og at disse naturtypene skal forvaltes likt uavhengig av hvilken samfunnssektor som påvirker naturtypen.  

Ordningen er fastsatt i naturmangfoldlovens kapittel VI, §§ 52 - 56. En naturtype er i § 3 j) definert som en ensartet type natur som inkluderer alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der.  Spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, og spesielle typer geologiske forekomster defineres også som naturtype. Det kan dreie seg om små områder som hule eiker, eller større sammenhengende områder som kystlynghei.

Naturmangfoldloven åpner for å velge ut naturtyper gjennom forskrift gitt av Kongen i statsråd, jf § 52. Ved vurderingen av om en naturtype skal velges ut, vil det legges vekt på om den:

  • er truet
  • naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arter
  • er en naturtype Norge har et særlig ansvar for, eller
  • omfattes av internasjonale forpliktelser

Artsdatabanken har utarbeidet rødlister for truede og sårbare naturtyper i Norge. Disse gir viktig bakgrunnsmateriale når det skal vurderes hvilke naturtyper som bør velges ut.

Spesielle hensyn til de utvalgte naturtypene

Utvelgelse av en naturtype fører til at det skal tas spesielle hensyn til naturtypen ved bruk, forvaltning og arealplanlegging som berører områder hvor naturtypen fins. Forskriftene angir hvilke naturtyper som er utvalgt, hvilke kvaliteter en forekomst må ha for å oppfylle kravet til å være en utvalgt naturtype og eventuelle begrensninger med tanke på hvilke deler av landet forskriftene gjelder for.

Kongen i statsråd fastsatte 13. mai 2011 forskrift for fem utvalgte naturtyper. Naturtypene som ble utvalgt er slåttemark, slåttemyr, hule eiker (unntatt hule eiker i produktiv skog), kalklindeskog og kalksjøer. DN har utarbeidet en veileder til forskrift om utvalgte naturtyper (Håndbok 31-2011 som du finner i menyen til høyre).

I §§ 53 – 56 kan du lese mer om hva utvelgelsen innebærer. Disse bestemmelsene skal benyttes sammen med de aktuelle sektorlover når de utvalgte naturtypene skal forvaltes. Det innebærer at sektormyndigheter og kommunene skal legge spesiell vekt på de utvalgte naturtypene ved sin behandling etter sektorlover og plan- og bygningsloven.

Det skal også tas spesielt hensyn til dem når det offentlige forvalter egen eiendom og ved tildeling av tilskudd. At det skal tas særskilt hensyn til de utvalgte naturtypene innebærer at offentlige myndigheter i sin forvaltning skal prøve å unngå at naturtypens utbredelse og økologiske tilstand forringes. For å sikre dette er det fastsatt nærmere krav til klarlegging av konsekvensene før det besluttes vedtak eller besluttes inngrep i en utvalgt naturtype (konsekvensanalyse).

I vurderingen som skal gjøres skal det legges vekt på forekomstens betydning for den samlede utbredelsen og kvaliteten på naturtypen og om en tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles et annet sted. En tiltakshaver kan også pålegges å bære rimelige kostnader ved ivaretakelse, opprettelse eller utvikling av en slik forekomst et annet sted.

Meldeplikt for jord- og skogbrukstiltak

Det er innført meldeplikt for jord- og skogbrukstiltak som ikke krever tillatelse og som kan berøre en utvalgt naturtype, jf. §§ 54 og 55. Tiltakene skal meldes til kommunen, og kommunen skal gi tilbakemelding innen tre uker før tiltaket eventuelt kan utføres. Meldeplikten gjelder ikke tiltak som i handlingsplanen beskrives som positive for naturtypen, jf. forskrift om utvalgte naturtyper § 4. Det innebærer at det er meldeplikt for alle andre tiltak, inkludert de tiltak som i handlingsplanen beskrives som egnet til å endre karakteren eller omfanget av en forekomst. Kommunens vedtak kan påklages, til DN for skogbrukstiltak og SLF for jordbrukstiltak.

Kommunale hensyn

Kommunene skal ta hensyn til de utvalgte naturtypene blant annet i forbindelse med vedtakelse av kommuneplaner og reguleringsplaner. Kommunene oppfordres til å avklare arealbruken for forekomster av utvalgte naturtyper i rettslig bindende planer. Det står i § 53 at når arealbruken av en forekomst av utvalgt naturtype er avklart i rettslig plan, går disse bestemmelsene foran bestemmelsene i naturmangfoldloven. (Dette under forutsetning av at avklaring i plan skjer etter at naturtypen er utvalgt i forskrift og at det i planbehandlingen er tatt spesielt hensyn til den.) Dersom dette ikke er gjort, for eksempel fordi naturtypen ble utvalgt etter at planen ble vedtatt, kommer naturmangfoldlovens bestemmelser i § 53 inn og forholdet til naturtypen må avklares før det eventuelt kan gis byggetillatelse. Nærmere veiledning om forholdet mellom utvalgte naturtyper og plan- og bygningsloven er gitt i veileder til forskrift om utvalgte naturtyper.

Alle inngrep i en utvalgt naturtype skal kunngjøres i minst en avis.

Private skal også ta hensyn til de utvalgte naturtypene gjennom aktsomhetsplikten, jf. § 53. Det innebærer at private må opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på de utvalgte naturtypene.

Handlingsplaner

Det skal for utvalgte naturtyper normalt utarbeides handlingsplaner med forslag til tiltak. Det er opprettet en egen tilskuddsordning hvor grunneiere, kommuner, organisasjoner og andre kan søke fylkesmannen om midler til skjøtsel og andre tiltak for utvalgte naturtyper.  I tillegg kan det være aktuelt å målrette bruk av andre sektorers, herunder landbruksforvaltningens, egne virkemidler og støtteordninger for å sikre en best mulig ivaretakelse av arter.

Kommunen har også anledning til å velge ut egne utvalgte naturtyper, jf. § 53. Utvelgelsen vil i tilfelle kun ha betydning for kommunens egen forvaltning av forekomstene.

Tjenester og verktøy

Tema

Relaterte lenker