Statens samlede beredskap i rovviltsaker

Statens samlede beredskap i rovviltsaker

Miljødirektoratet og vårt feltpersonell Statens naturoppsyn (SNO) og alle fylkesmenn har ordninger for å ivareta og håndtere henvendelser knyttet til rovvilt. Dette gjelder i hovedsak observasjoner eller meldinger om rovvilt, akutte skadesituasjoner hvor det er mistanke eller påvist at rovvilt forårsaker skadene, og informasjon om kvoter i lisensfelling og kvotejakt. 

Miljødirektoratet:

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet som kan fatte vedtak om uttak av rovvilt, alle rovviltarter, i hele landet i perioden 16. februar til og med 31. mai.

I perioden 1. juni til og med 15. februar er fylkesmannen ansvarlig myndighet og er rette instans for å behandle søknader om skadefelling av rovvilt. Denne myndigheten er gitt etter vedtak av den regionale rovviltnemnda eller Miljødirektoratet.

For ulv utenfor ulvesonen er myndigheten delegert til fylkesmannen fra og med 30. april i 2018.

Miljødirektoratet kan i tillegg beslutte uttak av enkeltindivider, familiegrupper eller ungekull av fredet rovvilt, av eget tiltak eller etter søknad, og fellingsoppdraget gjennomføres da i de fleste tilfeller av SNO. Dette kan være skadefelling av bjørn på våren, skadefelling av enkeltjerv eller uttak av tisper med unger i områder med store skader til sau eller tamrein og/eller stort skadepotensiale.

Miljødirektoratet har en vakttelefon for akutte henvendelser knyttet til rovvilt, og en telefon for pressehenvendelser. Vakttelefonen er bemannet året rundt for innkomne samtaler, og SMS som sendes til vakttelefonen videresendes automatisk til en e-post server og relevante saksbehandlere. Miljødirektoratets pressetelefon betjenes mellom kl. 06.00 og 21.00.

Miljødirektoratets vakttelefon for rovvilt: 977 87 000

Miljødirektoratets pressetelefon: 401 03 800

Statens Naturoppsyn (SNO):

SNO er en avdeling i Miljødirektoratet og er miljøforvaltningens operative feltorgan, med personell lokalisert over hele landet. SNO har beredskap gjennom hele året for å følge opp og kvalitetssikre meldinger om rovviltobservasjoner, gjennomføre bestandsregistrering av rovvilt i registreringssesongen samt å foreta undersøkelse av husdyr eller tamrein for å avdekke skade- eller dødsårsak når fredet rovvilt er mistenkt skadevolder. SNO har også beredskap for å følge opp meldinger i tilfeller hvor det rapporteres om bjørn eller ulv som oppholder seg nært bebyggelse eller folk.

SNO har 12 regionalt rovviltansvarlige, flere fellingsledere og rovviltmedarbeidere og i hver region finnes det lokale rovviltkontakter. Rovviltkontaktene er førstelinje i felt når rovvilt er observert eller når det er mistanke om skade på tamdyr forårsaket av rovvilt.

Her finner du telefonnummer og e-postadresse til regionalt ansvarlige og til din lokale rovviltkontakt:

http://www.naturoppsyn.no/rovviltkontakter/

Fylkesmannen:

I perioden 1. juni til og med 15. februar er fylkesmannen ansvarlig myndighet og rette instans for å behandle henvendelser om rovvilt dersom det oppstår skade på sau eller tamrein. Samtlige fylkesmenn har en beredskapsordning for rovviltsaker.

I beitesesongen har fylkesmenn en vakttelefon eller kontaktperson som brukere kan kontakte i forbindelse med akutte skadesituasjoner, både for å søke om midler til akutte forebyggende tiltak og for å fremme søknader om skadefelling av rovvilt. I lisensfellings- og kvotejaktperioder har de fleste fylkesmenn en telefontjeneste for informasjon om gjenværende kvoter som fortløpende oppdateres.

Det varierer hvordan beredskapsordningen er utformet og på hvilken måte vakttelefon er bemannet mellom de ulike fylkesmenn. Nedenfor gis en oversikt over lenker til rovviltsider hos de enkelte fylkesmenn hvor en kan finne mer informasjon om kontaktpersoner, beredskapstelefon eller vaktordninger.

Agder

Buskerud 

Finnmark

Hedmark

Hordaland

Møre og Romsdal

Nordland

Oppland

Oslo og Akershus

Rogaland

Sogn og Fjordane

Telemark

Troms

Trøndelag

Vestfold

Østfold

Genetisk viktige individer av ulv - Beredskap for oppfølging

Den genetiske situasjonen for ulv i Skandinavia er utfordrende, hvor ulvene i gjennomsnitt er omtrent like nært beslektet som søsken. For at ulvebestanden i sør-Skandinavia skal være levedyktig på lang sikt, er det estimert at det trengs en innvandrende ulv per generasjon (5 år) fra ulvebestander utenfor sør-Skandinavia (i realiteten er dette primært fra den finsk-russiske bestanden) som går inn i reproduksjon i den skandinaviske bestanden. Dette innebærer at den innvandrende ulven etablerer seg i et par og produserer valper, og at valpene i neste omgang overlever til å bidra inn i reproduksjonen. Dersom kravet til innvandring ikke oppfylles, må ulvebestanden øke i antall for å sikre tilsvarende langsiktig levedyktighet.

Sverige og Norge har en mellomstatlig avtale om å, så langt som mulig, skjerme genetisk viktige individer (immigranter (F0) og deres første generasjons avkom (F1)) fra felling. I forbindelse med dette har Klima- og miljødepartementet (KLD) i brev av 24. april 2018 bedt Miljødirektoratet om å ha en særlig beredskap for å, så langt som mulig, følge opp ulveindividers genetiske status før det fattes vedtak om felling av ulv. Dette gjelder også i perioden 1. juni til og med 15. februar.

Ved melding om streifdyr av ulv utenfor ulvesonen vil SNO ha beredskap på å følge opp i felt, og vil kunne bistå forsøk på innsamling av prøver til DNA-analyser. Rovdata har beredskap for hasteanalyser av ulveprøver, men prøven må leveres av SNO, Fylkesmannen eller Miljødirektoratet.

Observasjoner av ulv må meldes til Statens naturoppsyn omgående for å gi så gode forutsetninger som mulig for innsamling av prøver. Se ovenfor for hvordan du finner din lokale rovviltkontakt og regionalt rovviltansvarlig.

Skadefelling – virkemidler og praktiske hensyn

Dersom fylkesmannen beslutter at det er aktuelt med skadefelling, så kan oppdraget gis enten til søker eller til relevant kommunalt/interkommunalt skadefellingslag. Det vanlige er at skadefellinger i beitesesongen gjennomføres av skadefellingslag.

Siden 2017 kan fylkesmannen gi tillatelse til kommunale fellingslag til å bruke såkalte løs, på drevet halsende hunder i forbindelse med skadefelling på ulv. Slik tillatelse kan gis dersom fylkesmannen vurderer at det er et nødvendig virkemiddel for å gjennomføre fellingen. Det er et vilkår om at beitelagene i det aktuelle skadefellingsområdet er enige i at slike hunder kan brukes og at bruken av løs på drevet halsende hund rapporteres til Miljødirektoratet senest en måned etter endt fellingsperiode.

Erfaringene fra forsøk i 2017 viser at virkemidlet i svært liten grad medførte økte sjanser å oppnå felling på barmark. Det er avgjørende at før et eventuelt slipp, må det være sporet ulv på ferske observasjoner. De færreste sporingene i forsøkene resulterte i en situasjon hvor slipp av løs på drevet halsende hund ble vurdert som egnet. Der hvor slipp ble gjennomført, vekslet selv erfarne hunder (hunder brukt på lisensfelling på ulv i Sverige) over til å følge elg.

Felling av enkeltindivider av rovvilt på barmark er svært utfordrende og sannsynligheten for å lykkes er i de aller fleste tilfeller lav. Fellingslag og fellingsledere som setter inn riktig ressurs til riktig tid er viktig. Tradisjonell posteringsjakt og tålmodighet er antagelig den mest effektive fellingsmetoden i de fleste tilfeller, og alternative virkemidler kan i mange tilfeller virke mot sin hensikt.

Statens naturoppsyn kan bistå fellingslaget med spesialtrent personell og hundeekvipasjer. Dette gjøres etter forespørsel fremmet til SNO fra fellingsleder.

I tilfeller hvor Miljødirektoratet fatter vedtak om felling av rovvilt og gir dette oppdraget til eget spesialtrent feltpersonell i SNO har SNO en egen fellingsinstruks som åpnet for å bruke ekstraordinære virkemidler i fellingsforsøk.  SNO har de ikke anledning til å bruke slike ekstraordinære virkemidler i de tilfeller når de bistår skadefellingslag.

Et eksempel på et slikt ekstraordinært virkemiddel er bruk av helikopter. I barmarksesongen er bruk av helikopter svært sjeldent egnet som virkemiddel for å felle rovvilt, særlig i skogområder eller områder med annen tett vegetasjon. Fellingslaget i Statens naturoppsyn har omfattende erfaring på dette feltet og et slikt oppdrag vil kun gis etter dialog mellom fellingslag, fylkesmann, Miljødirektoratet og Statens naturoppsyn. Dette for å best vurdere behov, egnethet og gjennomførbarhet.

Mer informasjon og relevante lenker:

Veiledning utarbeidet av Klima og miljødepartementet til dyreeier ved rovviltskader

Søknader om akutte tiltak i Elektronisk søknadssenter

Kart over forvaltningsmerkede ulver utenfor ulverevir og ulvesonen

Brev fra KLD

 

Tema