Frossen genbank for villaks

Å samle inn og lagre sæd fra ville laksestammer i en genbank, er et nødvendig tiltak for å sikre genmateriale og dermed ta vare på truede laksestammer. Dette arbeidet har pågått siden 1986.

Dypfrysing av melke (sæd) gjør det mulig å bevare gener i nesten ubegrenset tid. Det blir tatt to milliliter sæd fra hver fisk, som er tilstrekkelig for å befrukte ca. 3 000 rognkorn.

Hvilke laksestammer samles inn? 

Det blir lagt vekt på å samle inn sæd fra laksebestander fra både ulike landsdeler, og ulike livsmiljøer. Bestander som er truet av utryddelse, og som er av spesiell vitenskapelig verdi, eller som har stor verdi for fisket, blir prioritert.

Laks fra ei enkelt elv, eller fra store sideelver, regnes som en bestand i denne sammenhengen.

Sædbank- strykning av laks. Foto: Bjørn Bjøru

Hvordan innsamlingen foregår

Det er et mål å få samlet inn sæd fra minst 50 individer av hver bestand. Innsamlingen gjøres i minst to år for å redusere risiko for stor overrepresentasjon av en enkelt årsklasse. Sæden blir oppbevart nedfrosset på flytende nitrogen.

Vi har i dag samlet materiale fra nær 200 lakse­bestander som ligger lagret i frossen genbank. I tillegg er det lagt inn materiale fra flere ørretbestander. Kartet under viser geografisk fordeling av de vel 200 laksebestandene som er sikret via frossen genbank.

Kart som viser laks- og ørretbestander i sædbank

 

 

Milødirektoratet

Kontakt

Arne Sivertsen
TLF: 404 76 606

Relaterte lenker