Innsamling av stamfisk for rogninnlegg i genbank. Foto: Veterinærinstituttet

Gjenoppbygging av laksebestander - reetablering

Reetableringsprosjektene har som primær oppgave å gjennomføre og dokumentere en kraftfull og kostnadseffektiv oppbygging av sterke årsklasser av laks i vassdrag til gytebestandsmålet er nådd ved naturlig reproduksjon.

Miljødirektoratet tilbakefører befruktede egg eller yngel fra levende genbanker.  En årlig produksjon og tilbakeføring av en til to millioner rognkorn per bestand vil for eksempel ikke være uvanlig etter en rotenonbehandling i et gyroinfisert vassdrag.  

Gjenoppbygging er krevende

Et reetableringsprosjekt for ett vassdrag kan vare fra fem til ti år. I vassdrag hvor det har vært anvendt midlertidige vandringshinder for å bekjempe Gyrodactylus salaris, vil det ikke bli reetablert over vandringshinderet før vassdraget er friskmeldt, det vil si etter ca. fem år. Dette gir en reetableringsperiode på ca. ti år.

Reetableringsprosjekter for det enkelte vassdrag legger strategier for: 

  • gjenoppbyggingen av den lokale bestanden
  • det praktiske arbeidet med utplanting og utsett
  • dokumenterer og rapporterer tilslaget og utviklingen i bestanden av voksenfisk i vassdraget.

Arbeidet gjennomføres i nært samarbeid med lokale interessegrupper, forvaltning og eventuelle regulanter i vassdraget.  

Rognplanting - planting av rogn i vassdraget

Rognplanting er hovedstrategien ved tilbakeføring av biologisk materiale fra den levende genbanken, men andre livsstadier brukes også der dette vurderes som hensiktsmessig. Rognutviklinga overvåkes og styres for å sikre best mulig utvikling i forhold til oppvekstvilkårene i vassdraget. Bruk av rogn sikrer også optimal bruk av det tilgjengelige genetiske materialet produsert i genbanken.

Alt tilbakeført materiale merkes på øyerognstadiet. For å evaluere effekten av tiltaket anvendes ulike arbeidsmetoder, som blant annet:

  • merking av rogna
  • måling av klekkesuksess
  • telling av yngeltetthet
  • telling av gytefisk
  • overvåking av smoltutgang

Merking av rogna gir mulighet til å vurdere hvor mye av vassdragets produksjon som har sitt opphav fra genbanken. De andre metodene estimerer vassdragets totale produksjon.  

Bestander reetablert og tatt ut av levende genbank: 

  • Beiarelva
  • Aureelva
  • Valldalselva
  • Norddalselva
  • Eidsdalselva
  • Fjelna
  • Flekke
  • Lone
  • Oselva
  • Byaelva

Bestander under reetablering:

Vassdragene i Steinkjerregionen ble friskmeldt for G. salaris høsten 2014. Reetableringen i Byaelva er avsluttet, men fremdeles gjenstår noe reetableringsarbeid i Figga og Ogna. I Vefsnaregionen ble bekjempelsen av G. salaris gjort i 2011/2012 og laksebestandene blir reetablert ved bruk av genbanken i Bjerka og det nye settefiskanlegget i Leirfjord.. Lærdalselva har vært gjennom kjemisk behandling med surt aluminium, og fiskeforsterkningen gjøres med utgangspunkt i materialet fra genbanken i Haukvik. Kjemisk behandling av vassdragene i Raumaregionen ble fullført i august 2014, og reetableringen av laksebestandene i Rauma, Innfjordelva og Måna starter våren 2015.

Flere laksebestander er utsatt for kompliserte trusselbilder med sammensatt påvirkning. Flere av disse bestandene mottar desinfisert rogn for å styrke den naturlige, men svekkede, bestanden inntil miljøpåvirkningene er redusert eller fjernet.  

Bestander som mottar aktiv bestandsforsterkning:

  • Vosso
  • Røssåga
  • Eio/Bjoreio
  • Lærdalselva

Kontakt

Arne Sivertsen
TLF: 404 76 606