Mengder av marint søppel samler seg på stranda. Her fra rydding av Rekvika i Tromsø kommune i 2010. Foto: Bo Eide

Marint søppel

Plastforsøpling i havet er en av vår tid største miljøproblem. Plastavfall brytes svært langsomt ned, men vil ved hjelp av UV-stråler, vind og vær fragmenteres til mindre biter og til slutt ende opp som mikroplast. Langs kysten av Norge består 70 til 90 prosent av forsøplingen av plast. Mesteparten av plastavfallet stammer fra fiskeri- og havbruksnæringen, og fra forbrukere. En god del kommer også fra Europa med kyststrømmen.

Spesielt myndighetsansvar

Alle samfunnssektorer har i utgangspunktet et ansvar for å forhindre utslipp av plastavfall fra sine sektorområder. Miljøforvaltningen har et særlig myndighetsansvar for marin forsøpling på alle forvaltningsnivåer – både kommunen, fylkesmannen, Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet har viktige roller.

Miljødirektoratet er en pådriver for å forebygge og bekjempe marin forsøpling på flere områder. Som forurensningsmyndighet jobber Miljødirektoratet med ulike tiltak og virkemidler for å få på plass en sirkulær økonomi, slik at ressursene som finnes i avfallet beholdes i verdikjeden, ved at avfallet samles inn og gjenvinnes.

Tilskudd til tiltak og opprydding

Miljødirektoratet forvalter en tilskuddsordning som skal gå til tiltak mot marin forsøpling og oppryddingstiltak. Søk om midler i vårt elektroniske søknadssenter.

Internasjonalt arbeid

Internasjonalt deltar vi på vegne av Norge i den regionale OSPAR-konvensjonen om vern av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren. OSPAR har vedtatt en handlingsplan mot marin forsøpling. OSPAR har også utviklet en omfattende kartlegging av marin forsøpling på strender. Norge har forpliktet seg til å bruke OSPAR-metoden for å få oversikt over omfanget og utviklingen hva gjelder strandsøppel.

Statens naturoppsyn (SNO) som er Miljødirektoratets feltpersonell, har i mange år arbeidet med å rydde marine verneområder. SNO er også en av flere aktører som er med på å registrere marin forsøpling på norske strender. Totalt sett brukes OSPAR-metoden til å registrere søppel på sju norske strender – fem langs fastlandskysten og to på Svalbard.

Miljødirektoratet overvåker plast i sjøfuglen havhest, som også er en rapporteringsforpliktelse under OSPAR. Havhesten spiser småfisk i havoverflaten, og er derfor spesielt utsatt for få i seg plastbiter når den leter etter mat. Antall havhest som har plast i magen og hvor mye plast vi finner er en viktig indikator for å følge med på utviklingen av plast i havoverflaten.

I 2016 satt Miljødirektoratet i gang pilotprosjektet «Fishing For Litter» der 32 fiskebåter nå er med i prøveordningen, hvor de kan levere inn marint avfall de har fått i garnene sine, til ulike havner som deltar i prosjektet. Salt Lofoten AS leder det operative arbeidet og Nofir AS (Norsk Fiskeriretur) tar imot og gjenvinner så mye som mulig av det fiskeri-relaterte avfallet. Flere OSPAR-land har tilsvarende prøveordninger og resultatene rapporteres inn til OSPAR.

Norge deltar aktivt i Nordisk ministerråd som har finansiert flere prosjekter rettet mot marin forsøpling, og som holder på å starte opp et eget «plastprogram». Også Arktisk råd har en regional handlingsplan mot marin forsøpling på trappene.

Kunnskapskilde og rådgiver

I tillegg til å utøve myndighet, skal Miljødirektoratet være en viktig kunnskapskilde. Vi innhenter og sammenstiller kunnskap om marin forsøpling og mikroplast, og informerer om ny kunnskap på Miljødirektoratet.no og på Miljøstatus.no.

Miljødirektoratet har en viktig oppgave som kunnskapsrådgiver for Klima- og miljødepartementet, og har anbefalt ulike tiltak mot marin forsøpling og mikroplast. Etter oppdrag fra departementet, er vi nå i gang med å utrede og iverksette flere av de anbefalte tiltakene:

  • Vi lager forslag til produsentansvarsordning for utrangert utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen
  • Vi utreder et system som sikrer at fiskere og andre kan levere marin forsøpling som er tatt opp fra havet vederlagsfritt
  • Vi følger opp at renseanleggene gjør tiltak for at biofilmbærere (små plastsylindre som tilsettes renseanlegg for å gi større grobunn for mikroorganismer som renser avløpsvann) ikke kommer på avveie
  • Vi utreder mulige renseløsninger for mikroplast i overvann fra veier
  • Vi ser på muligheten for å erstatte gummigranulat som innfyllsmasse til kunstgressbaner, med mer miljøvennlig alternativer
  • Vi ser på mulighetene for å regulere oppsetting, drift og vedlikehold av kunstgressbaner i en egen forskrift
  • Vi ser på mulighetene for å redusere utslipp av mikroplast og miljøgifter fra småbåthavner

Informasjon om fremdrift av tiltakene og videre anbefalinger vil normal offentliggjøres på våre nettsider kort tid etter det er oversendt Klima- og miljødepartementet.

Tema

Relaterte lenker