5. Hvem skal eie området?

Staten står som grunneier for 30 prosent av eiendommene som inngår i de statlig sikra friluftslivsområdene, mens kommunene eier 40 prosent av områdene. Fire prosent av områdene eies av interkommunale friluftsråd. Resterende eiendommer er sikret gjennom servituttavtaler og erklæringer om at områdene skal benyttes til friluftslivsformål for allmennheten.

Regionale områder

Regionale friluftslivsområder er områder hvor hovedtyngden av brukerne kommer fra, eller forventes å komme fra, andre kommuner enn den kommunen området ligger i. Dette har sitt utgangspunkt i at kommuner for visse området har en betydelig vertsrolle for brukere fra andre kommuner. Resonnementet er at brukere som er bosatt i kommunen betaler sin skatt til vertskommunen, mens brukere utenfra ikke bidrar til vertskommunens økonomiske evne til å sikre og ivareta slike friluftslivsområder.

I regionale områder kan staten medvirke med inntil 100 prosent av sikringsutgiftene og staten får som regel hjemmelen til området. Miljødirektoratet vil legge vekt på at områdets regionale status er avklart gjennom regionale planer. Ved søknad om å sikre et område som regionalt, må det sannsynliggjøres at området vil bli besøkt av mer enn 50 prosent som har bosted i andre kommuner enn vertskommunen.

Lokale områder

Lokale områder er følgelig områder der hovedtyngden av brukerne kommer, eller forventes å komme, fra vertskommunen. Kommunen eller et friluftsråd blir da stående som eier. Vanligvis medvirker staten med inntil 50 prosent av utgiftene i lokale områder.