Tilskuddsordning for trua og utvalgte naturtyper

Gjennom Klima- og miljødepartementets tilskuddsordninger kan du søke om midler til tiltak som tar vare på trua og utvalgte naturtyper og mangfoldet av arter som kjennetegner den enkelte naturtypen.

Hvem kan søke

Grunneiere, privatpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner, virksomheter og institusjoner kan søke.

Hvilke naturtyper kan det søkes om tilskudd til

  • trua naturtyper
  • utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper er naturtyper det er spesielt viktig å ta vare på og som er vedtatt av Stortinget og har fått sin egen forskrift.

Trua naturtyper er naturtyper som er ført opp på norsk rødliste for naturtyper 2018 med truethetskategori kritisk trua (CR), sterkt trua (EN) eller sårbar (VU). Noen av disse naturtypene er også utvalgte naturtyper, men de kan ha andre navn i rødlista.

Naturtyper man kan søke om tilskudd til, kommer opp som liste i søknadsskjemaet.

Disse tiltakene kan det gis tilskudd til

- Skjøtsel og vedlikehold
- Tilpasset bruk på areal som inngår i driften av landbruksforetak
- Gjerding
- Kartlegging og overvåking i tilknytning til tiltak.

I tillegg til tiltak i felt, kan det bli gitt tilskudd til utarbeiding av skjøtsels- eller tiltaksplan (ta kontakt med fylkesmannen), nødvendig utstyr til tiltak og til informasjon om naturtypene.

Hvordan søke

Søknader skal leveres via Miljødirektoratet sitt elektroniske søknadssenter. Riktig utfylling av dette skjemaet oppfyller kravene til hva søknaden skal inneholde. Ta kontakt med fylkesmannen i ditt fylke dersom du trenger hjelp til å fylle ut skjemaet.

I Naturbase finner du registrerte lokaliteter/forekomster av naturtypene. Her finner du inngangen til Naturbase innsynsløsning. Her finner du også en funksjon for å lage liste over kartlagte naturtyper i kommunen.

Rundskriv om tilskudd til truede og utvalgte naturtyper.

Definisjon av utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 er forekomster av

1) slåttemark inkludert lauveng klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som «lokalt viktig» (C-lokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet.

2) slåttemyr klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) og «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet. Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette.

3) hule eiker. Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diameter på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen og der åpningen er større enn 5 cm″. Unntatt er hule eiker i produktiv skog.

4) kalklindeskog. Kalklindeskog omfatter kalkskogsmark dominert av lind eller samdominert av lind og hassel/eik.

5) kalksjøer. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av minst en av de følgende artene; Rødkrans (Chara tomentosa), Smaltaggkrans (C. rudis), Hårpiggkrans (C. polyacantha), Stinkkrans (C. vulgaris), Knippebustkrans (C. curta), Gråkrans (C. contraria), Blanktjønnaks (Potamogeton lucens), Sliretjønnaks (Stuckenia vaginata), Vasskrans (Zannichellia palustris) eller andre truede kalkkrevende plante- eller dyrearter.

6) kystlynghei klassifisert som «svært viktig» (A-lokalitet) eller «viktig» (B-lokalitet) av Miljødirektoratet. Med kystlynghei menes heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima, dominert av dvergbusker, særlig røsslyng (Calluna vulgaris), formet gjennom rydding av kratt og skog, og betinget av langvarig hevd med beite, og mange steder lyngbrenning og lyngslått.

Høstingsskog

Det kan også søkes om tilsskudd til tiltak for høstingsskog. Med høstingsskog menes områder med forekomster av styva lauvtrær (styvingsskog) eller stubbehøsta hassel (stubbeskuddskog), hvor tre- og/eller busksjiktet er blitt utnyttet til fôr- eller emnesanking.

I Naturbase vil områder med høstingsskog inngå i kategorien høstingsskog og delvis i kategorien hagemark (eks. bjørkehager) og edellauvskoger. Eks. på stubbeskuddskog er hasselskoger (brukt til tønnebåndproduksjon).

Tjenester og verktøy

Aktuelle tjenester/verktøy

Relaterte lenker