Mørkrisdalen i Luster. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no

Til fots og på ski

Den viktigste delen av friluftsloven er retten til å gå til fots og på ski. Denne retten gjelder overalt i utmarka og hele året.

Å ta en pust i bakken, eller stanse for å spise litt mat, er regnet som en del av ferdselsretten. Ferdselsretten gjelder ikke bare ved utøvelse av tradisjonelt friluftsliv, men også når du er på jobb, på vei til butikken og under lignende aktiviteter så lenge du utøver god ferdselskultur jf. friluftslovens § 11.

Ferdsel i innmark

Det er ferdselsrett på innmark, men denne er mer begrenset. Loven gir bare rett til ferdsel til fots og på ski, truger og lignende når marken er frosset og snølagt. Ferdselsretten gjelder ikke mellom 30. april og 14. oktober.

Ferdselsretten på innmark gjelder ikke på innmarksdelen av hus- og hyttetomter, inngjerdet hage eller park og «annet for særskilt øyemed inngjerdet område» hvor allmennhetens vinterferdsel vil være til fortrengsel for eier eller bruker. Eier og bruker kan forby slik ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. Fylkesmannen kan innskrenke og utvide tidspunktene for når ferdsel i innmark er tillatt.

Det er mulig å ferdes til fots, ski og lignende på sti og vei som ligger i innmark. Dette gjelder ikke når stien eller veien går på innmarksdelen av hus- elle hyttetomt eller gårdstun. Det er heller ikke lov til å gå på ikke opparbeidet sti gjennom dyrket mark hvis ikke det klart fremgår av skilt og lignende at eier har samtykket i dette.  

Opphold

Opphold er ansett for å være en større belastning for grunneieren, og han eller hun kan derfor motsette seg dette i umiddelbar nærhet huset eller hytta. I områdene som grenser opp mot den private sonen har du derfor ofte bare lov til å ferdes og ikke ta opphold.

Relaterte lenker