På ridetur. Foto: Tore Høyland

På sykkel og til hest

Det er tillatt å sykle og ri på stier og veier i utmarka, og overalt på fjellet. Dette gjelder også liknende typer ferdsel, som med kløvhest og hundeslede. Loven er ikke uttømmende på dette punktet. Generelt er dette aktiviteter som er mer belastende for grunneieren, fordi det setter større spor etter seg enn ferdsel til fots og på ski.

Med virkning fra 1. januar 2012 er det med hjemmel i ny § 3a i friluftsloven tillatt å sykle, ri, ferdes med kløvhest og lignende aktiviteter på vei eller opparbeidet sti i innmark, når veien eller stien fører til utmark. Retten gjelder ikke organisert ferdsel som sykkelløp og rideklubbaktiviteter. Grunneier kan forby slik ferdsel når ferdselen kan føre til nevneverdig skade.

Ridning og sykling kan føre til større skade og slitasje enn når vi ferdes til fots og på ski. Friluftsloven gir derfor, i § 2 annet ledd og § 3a tredje ledd, kommunen mulighet til å regulere ferdsel med hest og sykkel på enkelte strekninger.

Normalt vil stier og veier tåle moderat bruk av hest og sykkel, men langt fra alltid. Det er derfor viktig at alle er sitt ansvar bevisst, og at vi ferdes slik at det ikke oppstår skader. Særlig fjellnaturen er sårbar, og skader som oppstår kan ofte bli liggende som sår i landskapet i mange tiår.

Relaterte lenker