Friluftsliv og erstatning

Enkelte aktiviteter som f.eks. fjell- og isklatring kan medføre betydelig fare for liv og helse. Felles for alle aktiviteter og uavhengig av faregrad, er at friluftsliv i utgangspunktet foregår på utøverens eget ansvar. 

Personskade forårsaket av utøvers egen atferd gir ikke krav på erstatning. Om man er forsikret vil forsikringsutbetaling være avhengig av hvordan forsikringsvilkårene er utformet.

Det kan forekomme at en friluftslivsutøver utsetter grunneier eller andre for skade eller ulempe. Friluftsloven bestemmer i § 12 at den som forvolder skade og ulempe under ferdsel eller opphold på annen manns grunn kan bli erstatningspliktig etter de alminnelige erstatningsreglene. Med alminnelige erstatningsregler menes erstatning etter skadeserstatningsloven eller ulovfestede erstatningsregler basert på skyld.

Friluftsliv utøvd innenfor rammen av friluftsloven vil ikke utløse erstatningsansvar. Først når rettigheter eller plikter etter friluftsloven eller begge deler overtres, vil krav på erstatning kunne påberopes fra grunneier. Et grunnvilkår for erstatning er at skadevolder har utvist skyld. Et eksempel vil være at noen uaktsomt eller forsettlig forvolder skade på ungskog.

Grunneier er normalt ikke erstatningspliktig når en friluftslivsutøver påføres skade. Et krav på erstatning ovenfor grunneier vil kreve kvalifisert skyld fra grunneiers side. Et eksempel er brønner som ikke er tilstrekkelig sikret.  

Erstatning for ulykker forårsaket av manglende vedlikehold av tilretteleggingstiltak er en aktuell problemstilling. Plassering av vedlikeholdsansvar må tas på alvor og en ordning for vedlikehold bør være på plass allerede på planleggingsstadiet og senest før tilretteleggingstiltaket tas i bruk.  

Dersom det er besluttet ikke å vedlikeholde et tilretteleggingstiltak bør tiltaket fjernes. Er det bygd bro over elv med sterk strøm og denne ikke vedlikeholdes, må broen fjernes. Andre tiltak med mindre faregrad bør skiltes med opplysning om at ferdsel eller opphold skjer på eget ansvar.

Informasjon om manglende vedlikehold må tilpasses brukergruppen. Er det barn bør tiltaket fjernes eller i det minste fysisk sperres slik at barn ikke kan utsettes for skade.

Et aktuelt spørsmål, og særlig i forhold til forskjellige ekstremsportaktiviteter, er i hvilken grad den som utsetter seg selv og redningspersonell for unødig fare skal betale for redningsaksjonen. I dag er det ingen regler som hjemler en slik erstatningsplikt og redningskorps som ønsker å forfølge et slikt krav må ta saken inn for retten. Det har imidlertid vært diskutert en generell erstatningsplikt særlig i tilknytning til personer som går på ski i skredutsatte områder til tross for sterke oppfordringer om det motsatte.   

Eier av dyr har erstatningsansvar uten skyld for skade som dyret volder på person jf. skadeserstatningslovens § 1-5 (ansvar for dyr).