Hvor gjelder allemannsretten?

I friluftsloven blir begrepene utmark og innmark brukt til å definere og avgrense allemannsretten. Alle kan i utgangspunktet oppholde seg og ferdes fritt til fots og på ski i utmark. På innmark er adgangen sterkt begrenset. I det følgende kan du lese mer om hva som skiller utmark fra innmark.

Begrepet utmark omfatter skog, fjell, myr, lynghei, holmer og skjær, og det utgjør størstedelen av landet. Det meste av arealene som ikke er aktivt i bruk, kan dermed benyttes til friluftsliv, både sommer og vinter.

Når bakken er snødekt eller frosset, kan du også gå over innmark, med unntak av perioden mellom 30. april og 14. oktober.

Hus- og hyttetomter

Hus- og hyttetomter kan ha varierende størrelse. Grunneieren kan bare hevde eksklusiv bruk på den mer private delen av tomten, noe som betyr at du kan ferdes og oppholde deg på deler av tomten som faller utenfor denne.

Det har vært avsagt flere dommer de siste årene som legger premisser for hvor stor den private delen av en hytte- og hustomt kan være. Retten har lagt til grunn at folk som har hus og hytter i strandsonen må forvente å ha allmennheten tettere innpå seg enn personer som bor i mindre attraktive områder. Det betyr at den private sonen er mindre i strandsonen enn ellers.

Du kan ikke bruke områder som er opparbeidet, men du har lov til å ferdes i utmarksdelen av tomten. Grunneieren kan i liten grad utvide den private sonen rundt hus og hytter ved å anlegge plen, legge ut plattinger, grillsteder, bygge redskapsboder, så blomster osv.

Når opparbeidingen består i at det er sådd plen, kan du ferdes på den delen av plenen som ligger i utmark. Det er antatt at vi i stor grad må kunne passere over plenen i utmark, dersom det er nødvendig for å komme videre.

Gjenstander som virker privatiserende i utmark er ulovlige og kan fjernes. Oppgaven med å fjerne ulovlige stengsler ligger primært til kommunen, men etter en endring av friluftslovens § 40, gjeldende fra 1.januar 2012, kan fjerning også vedtas av andre friluftslivsorgan, jf. friluftslovens § 21. Dette gjelder ikke når kommunen har gitt tillatelse med hjemmel i annen lovgivning.

Ligger det flere bygninger sammen, for eksempel i et hyttetun, taler mye for at arealene mellom hyttene er innmark. Det samme gjelder setervoller.

Dyrkede arealer

Du kan ikke ferdes på dyrkede landbruksarealer, som potetland og åkre for raps, korn og grønnsaker, eller frukthager. Det samme gjelder kulturbeite (beitearealer som jevnlig gjødsles) og engslått. Utmarksbeite er regnet som utmark.

Med virkning fra 1. januar 2012 er skogplantefelt utmark. Det betyr at opphold og ferdsel til fots er tillatt. Det må utvises særlig varsomhet, slik at ikke plantet eller naturlig ungskog skades.

Også områder som ligger inne i dyrket mark kan være innmark, som øyer eller områder tett inntil dyrket mark hvor du ikke kan gå uten å måtte gå ut i, eller i kanten av, dyrket mark.

Det å ha en sau beitende i hagen gjør ikke hagen til et dyrket areal. Beitebruken må ha en viss næringsmessig betydning.

Industriområder, tivoli, militære områder og liknende er innmark

Områder som blir utnyttet intensivt vil ofte være regnet som innmark. Industritomter, hvor arealene er nødvendige for driften, og militære områder er eksempel på slike områder. Området rundt et tivoli er også ofte å betrakte som innmark, og særlig når publikum må betale for adgang. Det samme gjelder områder hvor avsperring er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn, for eksempel gamle gruveganger eller sjakter.

Innmark etter en konkret vurdering, eller den såkalte sekkebestemmelsen

Friluftsloven har en såkalt sekkebestemmelse hvor også andre typer areal kan være innmark etter en konkret vurdering. Skader eller ulemper for grunneieren er vesentlig i denne vurderingen. Sekkebestemmelsen har vært brukt i forbindelse med vurdering av hva som er innmark rundt hus og hytter.

I tilfeller hvor grunneieren utsettes for en viss skade og ulempe, samtidig som allmennheten like gjerne kan bruke andre adkomstmuligheter, blir det henvist til sekkebestemmelsen. Bestemmelsen har anvendelse ut over dette, men det skal mye til før arealer kommer inn under denne kategorien innmark.

Ferdselsrett på private veier i utmark

Det er, i følge friluftsloven, ferdselsrett både for gående, syklende og ridende på private veier i utmark. En vei ligger i utmark når det er utmark på minst én side av veien. Det er også ferdselsrett til fots på private veier som ligger i innmark. Unntaket er private veier som går gjennom hus- eller hyttetomter, det vil si innmarksdelen av tomten, og gårdstun.

Syklende, ryttere, eller andre som utøver liknende ferdsel, har med gyldighet fra 1. januar 2012 ferdselsrett på private veier som går gjennom innmark når veien fører til utmark. Retten gjelder ikke organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktiviteter, og grunneier kan legge ned forbud når ferdselen kan føre til nevneverdig skade.  

Når en privat vei går gjennom et bolig- eller hyttefelt, vil det være avgjørende om den private delen av tomten stopper ved veien, eller om denne også omfatter veien. Dette krever en konkret vurdering av hvor nærme veien huset eller hytten ligger, og hvor markert overgangen mot veien er i terrenget. Dersom det er satt opp et gjerde, eller en hekk mot veien, er det grunn til å anta at veien ligger i utmark og at allmennheten kan bruke den.

Det er antatt at en slik forståelse også kan gjøres gjeldende for veier som ligger med dyrket mark på begge sider. I forbindelse med private veier av en viss størrelse og standard kan det hevdes at innmarka slutter på hver side av veien, og at selve veien derfor ligger i utmark.

Du har ikke lov til å ferdes på veier som går gjennom gårdstun.

Nærmiljø og bymiljø

Du kan ferdes på innmarka, men bare når det ligger snø, eller marka er frosset, og ikke mellom 30. april og 14. oktober. Ferdselsretten gjelder i hovedsak dyrkede områder. Det betyr at du ikke kan gå over hustomter, hyttetomter, hager eller parker, eller inngjerdede arealer.

Eieren kan forby ferdsel på visse typer jordbruksarealer som kan bli skadet av ferdsel om vinteren, for eksempel åkre som er sådd om høsten. Fylkesmannen kan utvide eller innskrenke tiden vi har ferdselsrett på innmark.

Allemannsretten gjelder også i bynære områder, i det som ofte blir omtalt som det offentlige rom. Retten gjelder på fortau, parker og plasser som er tilrettelagt for ferdsel og opphold.

I parker og større anlegg er vi ofte henvist til å bruke spesielt tilrettelagte stier og veier. Du må i stor grad vurdere selv om det også er lov å gå på plener.

Portrom og liknende er ofte av privat karakter, og dermed uten ferdselsrett.

I utkanten av byene kan det være partier av opprinnelig natur, eller områder som er grodd igjen. Her har du rett til å ferdes, dersom forholdene ikke tilsier noe annet. Dette kan være områder som leder ut til større utmarksområder, og som er, eller kan bli, verdifulle. Det er spesielt viktig å ta vare på disse områdene for friluftslivet.

Reglene gjelder ikke på sjøen

Sjøen er verken innmark eller utmark. Reglene for ferdsel i utmark kan derfor ikke uten videre brukes på sjøen. Friluftslovens regler om adgang til å telte 150 meter fra bebodd hus og hytte, og todøgns-reglen, gjelder blant annet ikke for overnatting på sjøen.

 

Relaterte lenker