Ramsarkonvensjonen

Offisielt navn på norsk og engelsk

The Convention on Wetlands

Våtmarkskonvensjonen

Hverdagsnavn

Ramsarkonvensjonen

Formål og virkeområde

Våtmarkskonvensjonen, også kalt Ramsarkonvensjonen, er en global avtale som ble utarbeidet i byen Ramsar i Iran 2. februar 1971. Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen, som i dag har 167 medlemmer.

Opprinnelig konsentrerte konvensjonen seg om å ivareta våtmarker som leveområde spesielt for vannfugler. Etter hvert har målsettingene blitt utvidet, og i dag omfatter den ivaretakelse av våtmarker i bred forstand; både som leveområde for flora og fauna, og som viktig naturressurs for mange mennesker.

Konvensjonens mål er definert som: å bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden.

Konvensjonens medlemsland forplikter seg til å følge opp en rekke forpliktelser i selve konvensjonen, samt de vedtak landene gjør på partsmøter. Slike forpliktelser er særlig knyttet til:

  • å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder (Ramsarområder) slik at deres økologiske funksjoner ('ecological character') opprettholdes
  • å sørge for fornuftig bruk ('wise use') av våtmarker generelt i forvaltning og arealplanlegging, herunder blant annet kartlegge og gjennomføre verneplaner for våtmarker
  • delta i internasjonalt samarbeid om våtmarker – for Norges dels omfatter dette blant annet bistandssamarbeid, bilateralt miljøvernsamarbeid med Russland, og samarbeid med nordiske og baltiske land

Ramsarområder

Våtmarker omfatter grunne sjøområder ned til seks meters dyp, strandsoner, fuktenger, ulike typer ferskvann og elver med mer. Det enkelte partsland til konvensjonen er forpliktet til å etablere såkalte Ramsarområder. Egne kriterier er fastsatt for identifikasjon av slike områder, deriblant forekomst av for eksempel truete arter.

For områdene som er inkludert på Ramsarlisten pålegges det enkelte land å sikre at deres økologiske funksjon ikke forringes gjennom å forvalte områdene i tråd med best mulig kunnskap om deres verdi og tålegrenser. Det forutsettes at medlemslandene fører opp minst ett område på listen over internasjonalt viktige våtmarker.

Det er per i dag (februar 2014) inkludert mer enn 2100 områder på Ramsarkonvensjonens liste over våtmarksområder av internasjonal betydning og disse områdene dekker nærmere 2 millioner hektar.

Organisering

Det avholdes partsmøter i konvensjonen hvert tredje år der medlemmene samles og diskuterer status for gjennomføring av konvensjonens forpliktelser og vedtar nye prioriteringer. Det siste partsmøtet ble gjennomført i Bucuresti, Romania, juli 2012.

Konvensjonens sekretariat er lokalisert i Gland, Sveits. Ramsarkonvensjonen har nært samarbeid med flere andre konvensjoner og andre internasjonale organisasjoner, blant annet Konvensjonen om biologisk mangfold, Bonnkonvensjonen og Wetlands International.

Norsk oppfølging av konvensjonen

Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for konvensjonen og leder Norges deltagelse på forhandlingsmøter under konvensjonen.

Norge har i seks omganger (1975, 1985, 1996, 2002, 2011 og 2013) utpekt til sammen 63 våtmarks-systemer til Ramsarlisten, hvor fem av dem ligger på Svalbard. De siste 12, hvorav flere av disse er områder med fuglefjell, venter fortsatt på endelig godkjenning fra sekretariatet i konvensjonen. Samtlige av disse områdene er vernet i medhold av naturvernloven eller svalbardmiljøloven, og de fleste ligger langs kysten. Samlet utgjør disse våtmarkssystemene et areal på ca. 1 200 kvadratkilometer. Store deler av dette er marine områder, mens landarealet, inkludert ferskvann, utgjør ca. 400 kvadratkilometer.

For å utveksle informasjon og bedre implementeringen av Ramsarkonvensjonen i de nordiske og baltiske landene har Norge (2005) tatt initiativet til å etablere et regionalt våtmarksforum – NorBalWet (Nordic-Baltic Wetlands Initiativ). De 10 landene som er involvert i samarbeidet møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og bidra til effektiv implementering av Ramsarkonvensjonen i landene.

En gruppe oppnevnt av Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for å bidra til en styrking av kommunikasjon, utdanning, deltagelse og bevisstgjøring relatert til verdien av våtmark og Ramsarkonvensjonen i Norge (se lenke til handlingsplanen i lenkemenyen).

Som en del av oppfølgingen av tiltakene foreslått i handlingsplanen ble det autorisert fem våtmarkssentre i 2012. De autoriserte sentrene er Nordre Øyern våtmarkssenter i Fet kommune, Oslo våtmarkssenter i Oslo og Bærum, Ørland våtmarkssenter i Ørland kommune og Holmen våtmarkssenter i Tønsberg og Jæren våtmarkssenter i Stavanger og på Jæren.

I tillegg finnes det en rekke andre initiativer, som omfatter alt fra sentre til enklere utstillinger, som informerer om våtmark. Ca 15 av disse deltar i et nettverk for våtmarkssentre. Miljødirektoratet benytter dette nettverket til å spre relevant informasjon til initiativene og har de siste årene arrangert en årlig samling for sentrene. Miljødirektoratet sto for autoriseringen i 2012 og følger opp sentrene på vegne av miljøforvaltningen blant annet gjennom fordeling av tiltaksmidler som kan benyttes til informasjonstiltak og utstillinger.

Relaterte lenker