Fiske etter ferskvannskreps

Ferskvannskreps er av mange ansett som en delikatesse, men arten er sårbar for sykdom. Det er derfor viktig at du som fisker bidrar til å hindre spredning av krepsepest og andre sykdommer, og er godt kjent med tillatte fisketider og -steder.

Krepsing er fiske etter ferskvannskreps. Med åte plassert i vannet og lysende lommelykter, lokkes edelkrepsen frem og fanges. For mange hører det med til opplevelsen å spise nykokt kreps på bredden.

Tillatt tidspunkt for krepsing

Krepsing er tillatt i perioden 6. august klokken 18.00 - t.o.m. 14. september, men kun t.o.m. 16 august i Steinsfjorden og Tyrifjorden.

Forbud

På grunn av krepsepest er det forbudt å krepse i Haldenvassdraget sør for Ørje, i Glomma sør for Braskereidfoss og i Store Le.

Regler for krepsing

  1. Retten til å krepse tilhører grunneier. Den som krepser må ha egen rettighet eller tillatelse fra rettighetshaver.
  2. Det er vanligvis lov å krepse i perioden 6. august kl. 18.00 - t.o.m. 14. september, men undersøk først lokalt, da det er vedtatt strengere reguleringer i enkelte områder.
  3. Minstemålet er 9,5 cm fra pannehornets spiss til enden av halen. Kreps som er mindre enn dette skal straks settes ut i vannet igjen.
  4. Rettighetshavere eller fylkesmannen kan innskjerpe
    regler om krepsesesong, minstemål eller redskapsbruk.
  5. Den som krepser har ansvar for å sette seg inn i de reglene som gjelder på stedet.

Viktig å hindre spredning av krepsepest og andre sykdommer

Spredning av krepsepest kan skje på tre måter:

  • med fremmede krepsearter som er motstandsdyktige bærere av sykdommen
  • med syk kreps av vår egen art
  • med smittefarlig vann i eller på vanntanker, båter, fiskeutstyr, etc.

Det er viktig at du som krepser, fisker eller bruker vassdraget på andre måter, vet hvordan du kan forhindre spredning av krepsepest og andre sykdommer.

Det er forbudt å:

  • innføre levende eller ukokt kreps til landet vårt
  • innføre fangstutstyr for kreps som har vært brukt i utlandet
  • sette ut eller flytte kreps til andre vassdrag eller lokaliteter
  • kaste syk eller død kreps ut i vassdrag
  • tømme vann fra ett vassdrag over til et annet

Viktig:

  • desinfiser eller tørk fangstutstyr, båter, vadestøvler etc. før det brukes i nytt vassdrag
  • benytt åtefisk fra samme vassdrag som du krepser i
  • meld fra om syk eller død kreps til Mattilsynet

Følgende metoder kan benyttes for å desinfisere utstyr:

  • tørking
  • i badstu ved minst 70 grader i fem timer
  • til fullstendig tørrhet gjennom langvarig sol- eller luft tørking
  • vasking med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit : 1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min.
  • desinfisering med egnet midddel, for eksempel Virkon S
  • frysing: -10 grader i minst ett døgn
  • koking under lokk i minst fem minutter

Ferskvannskreps i Norge

Utbredelsen av ferskvannskreps i Norge er i de sør-østlige deler av landet med noen få bestander på Vestlandet og i Trøndelag. De viktigste faktorene som begrenser utbredelsen er temperatur og kalkinnhold i vannet. Også i vassdrag hvor det er mye ål har krepsen vanskeligheter med å etablere seg.

Krepsen er aktiv om natten, altetende og oppholder seg mest på grunne områder og i strandsonen. Den trives både i innsjøer og rennende vann forutsatt at bunnforholdene gir gode skjulmuligheter.

I Norge har vi helt til nå kun hatt èn art av ferskvannskreps, den såkalte edelkrepsen. Høsten 2002 ble det imidlertid oppdaget signalkreps på svensk side i Store Le. Innsjøen ligger i hovedsak i Sverige, men stikker såvidt inn i Østfold. Videre spredning av signalkrepsen til norske vassdrag er den største trusselen mot vår opprinnelige art, edelkrepsen.

Edelkrepsen er en sårbar art og finnes både på den norske og internasjonale rødlista over trua arter. Edelkrepsen er mest truet ute i Europa, men også i Norge har krepsebestanden gått kraftig tilbake de siste tiårene. På 1960-tallet var fangsten på mer enn 40 tonn årlig, mens det i dag fanges ca. 10-12 tonn. Forekomsten av kreps har blitt redusert med mer enn 75 prosent.

Årsakene er krepsepest, forsuring og annen forurensning, fysiske inngrep og nedslamming/gjengroing av vassdragene. I de siste årene er det imidlertid tegn til bedring. I vassdrag hvor krepsepesten har herjet er krepsen blitt reetablert. Sure krepsevann har blitt kalket. Forurensning fra landbruk, husholdning og industri er kraftig redusert, og det har blitt bedre kontroll med fysiske inngrep i vassdragene.

Krepsen er en verdifull ressurs, både kulturelt, rekreasjonsmessig og økonomisk. I mange områder har sensommerens krepsing og påfølgende krepselag lange tradisjoner. Ingen annen art i ferskvann oppnår tilsvarende priser, og gode krepse-lokaliteter har et betydelig økonomisk potensiale for rettighetshaveren. Videre er krepsen en indikator på at vassdragets helsetilstand er bra. Forekomst av en attraktiv art som kreps gir også rettighetshavere og brukere en ekstra motivasjon for å ta vare på vassdraget.