Preparering av vilt

Miljøverndepartementet fastsatte 10. juni 2004 forskrift om ivaretakelse av dødt vilt. Den inneholder bl.a. bestemmelser om autorisasjon av preparanter, registrering og merking av dødt vilt. Døde individer av vilt har verdi for forskning, undervisning og informasjon, og er derfor viktig.

Du finner en liste over autoriserte preparanter i Norge, sortert etter fylke, i menyen til høyre under Relaterte dokumenter. Vi gjør oppmerksom på at ikke alle er aktive i faget. Noen jobber også kun på museer og tar ikke private oppdrag.

Hva omfatter bestemmelsene?

Forskriften omfatter dødt vilt som finnes i naturen og vilt som lovlig avlives i nødverge eller for å unngå/ redusere skade, samt ulovlig felt og ulovlig fanget vilt. Bestemmelsene omfatter også egg, og produkter av vilt som for eksempel preparater eller skinn av fugl. Forskriften inneholder bestemmelser om eiendomsrett til og håndtering av dødt vilt, om autorisasjon av preparanter og deres plikter og rettigheter, samt om merke- og registreringsplikt av dødt vilt.

Forskriften innebærer at det offentlige ikke hevder eiendomsretten til like mange arter som tidligere, kun arter med nasjonal/internasjonal bevaringsstatus jf. Nasjonal rødliste 1998.

Merkesystem

Det er utarbeidet en artsliste som vedlegg til den nye forskriften, der enkelte arter er registreringspliktige og noen er merkepliktige, mens andre fritt kan beholdes. Registreringspliktig vilt er døde individer av viltarter som Viltfondet hevder eiendomsretten til, og som skal føres i et sentralt register før det kan prepareres.

Merkepliktig vilt er registreringspliktig vilt som skal merkes med godkjent merke etter preparering. Alle nye preparater som Viltfondet hevder eiendomsretten til, herunder deler av dødt vilt, merkes med microchips som identifiserer viltet.

Hvem angår bestemmelsene?

Utgangspunktet er at alt dødt vilt som ikke er jaktutbytte, tilhører Viltfondet (= staten v/Miljødirektoratet) eller kommunene (hjortevilt og bever). Viltarter som forekommer sjelden og som det offentlige har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for, representerer større verdier for staten enn vanlig forekommende arter. Derfor skilles det mellom arter som Viltfondet ikke hevder eiendomsrett til og arter som Viltfondet vil sikre seg retten til å beholde, eller overdra eiendomsretten til institusjoner som bidrar til å sikre et slikt formål.

Individer av sjeldne og truede arter registreres derfor i en database og individene merkes med et unikt merke for å kunne identifisere individet i framtida. Den statlige eiendomsretten kan overdras til andre, og det er utviklet en elektronisk registrerings- og håndteringsprosedyrer.

Database om fallvilt og preparanter

Fallviltdatabasen er internettbasert for å forenkle saksbehandlingen. Basen inneholder alle relevante data rundt håndteringen av dødt vilt som Viltfondets eiendom, preparanter og preparantvirksomhet.

Besitter av fallvilt som er Viltfondets eiendom, leverer fallviltet til preparant. Preparanten legger inn alle data i basen. Dersom det ønskes å beholde viltet, hentes saken opp av saksbehandlingsorganet som vurderer saken. Saksbehandler beslutter om eiendomsretten til viltet skal oppgis. Preparanten som oppbevarer viltet kan deretter ferdigstille preparatet og sende skrotten til obduksjon der det er ønskelig.

De vanligst forekommende artene er kun registreringspliktige. For de få artene som er merkepliktig, skal det betales et gebyr på kr 400,-. Preparanten merker viltet, skriver inn merkechipnummer i basen og sender skrotten videre til den Miljødirektoratet har bestemt. Preparanten preparerer viltet og utleverer det merkede viltet når gebyr er betalt.

Autorisasjon som preparant

Det kreves autorisasjon fra Miljødirektoratet for å foreta ervervmessig preparering av vilt samt preparering av registreringspliktig vilt. Autorisasjon kan bare utstedes til enkeltpersoner, ikke til selskaper eller andre sammenslutninger.

Med preparering menes all bearbeiding av dødt vilt med sikte på varig konservering. Koking og bleking av hodeskaller av lovlig jaktbytte omfattes ikke av begrepet preparering. Det samme gjelder buntmaker- og garverivirksomhet. Med ervervmessig preparering menes enhver preparering mot gjenytelse, herunder ethvert salg eller annen overføring av eiendomsretten til vilt som preparanten selv har preparert.

Autorisasjonen

  • skal utstedes til den som har avlagt og bestått svenneprøve i taxidermistfaget
  • skal utstedes statsborger som omfattes av EØS-avtalen og derved EUs direktiv 92/51/EØF og direktiv 2001/19/EF i den grad vedkommende tilfredstiller direktivene
  • kan utstedes til den som har avlagt prøve i annet land som tilsvarer nivået i norsk svenneprøve

Miljødirektoratet, eller den direktoratet bemyndiger, kan føre tilsyn med autoriserte preparanter, herunder kontrollere vilt som oppbevares.

Tjenester og verktøy

Relaterte lenker