Om REACH

Målet med REACH er å sikre et høyt beskyttelsesnivå for menneskers helse og for miljøet, samt å styrke bedriftenes konkurranseevne og nyskapning. Felles regler for alle EØS-land skal sikre at det indre markedet fungerer etter hensikten. REACH vil føre til at mer informasjon om kjemiske stoffers helse- og miljøskadelige egenskaper blir lettere tilgjengelig for myndighetene og publikum. Bedriftene får større selvstendig ansvar for dokumentasjon, vurdering og forsvarlig håndtering av kjemiske stoffer.

Totalt ca. 30.000 stoffer forventes å bli registrert under REACH i perioden fra 1. juni 2008 til 31. mai 2018.

Det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)

I forbindelse med REACH ble det Europeiske Kjemikaliebyrået (ECHA) etablert 1. juni 2007 i Helsinki. Byrået skal blant annet:

  • Stå for den praktiske håndteringen av registreringen, vurderingen av testforslag og kontroll av om registreringene oppfyller kravene.
  • Stå for den praktiske administrasjonen av godkjenningsordningen og for utarbeiding av veiledninger til industri og myndigheter.
  • Lede og koordinere arbeidet i de forskjellige komiteene og Forumet.

Vi har nasjonalt ansvar

Hvert land i EØS-området har utpekt en myndighet som har det nasjonale ansvaret for å gjennomføre, koordinere og følge opp REACH.  I Norge er det Miljødirektoratet som har fått denne oppgaven.

Framstillere og importører har grunnleggende ansvar

Det grunnleggende ansvaret for å tilegne seg kunnskap pålegges framstillere og importører av kjemiske stoffer og stoffer i stoffblandinger og produsenter av produkter. Videre innføres det krav om en mer effektiv kommunikasjon mellom leverandørene og brukerne av de kjemiske stoffene. REACH er et omfattende regelverk, og forberedelsene til å oppfylle kravene bør starte nå.

REACH står for Registrering (Registration), Vurdering (Evaluation), Godkjenning (Authorisation) og Begrensning (Restriction) av kjemikalier (Chemicals)

Hvilke hovedelementer inneholder REACH

Registrering:

Framstillere og importører skal registrere alle kjemiske stoffer og stoffer i stoffblandinger til ECHA når stoffene foreligger i mengder større eller lik 1 tonn per år per framstiller eller importør. Registreringsplikten gjelder i visse tilfeller også for stoffer i produkter. Med framstiller menes den som framstiller et stoff innen EØS-området og med importør menes den som er ansvarlig for importen av et stoff til EØS-området. Registreringsplikten gjelder uansett om stoffene er innfasingsstoffer eller ikke-innfasingsstoffer og uansett om stoffene er klassifiseringspliktige eller ikke.  For preregistrerte stoffer er det fastsatt overgangsordninger for når disse må registreres.

Hvis innfasingsstoffer ikke er preregistrert, kreves full registrering fra 1.6.2008. Registreringen må være gjennomført før stoffene kan framstilles eller importeres.

For å spare ressurser og unngå unødvendige dyreforsøk og andre forsøk, kreves det at framstillere/produsenter/importører av det samme stoffet registrerer sammen og deler dataopplysningene, ved samarbeid i forum for utveksling av opplysninger om stoffer (SIEF).

Stoffer som inngår i kosmetikk og matvareemballasje, skal også registreres til ECHA når de foreligger i mengder fra og med 1 tonn pr år. Fristene for registrering er de samme som for de øvrige stoffene.

Det skal betales gebyrer for registreringer til ECHA. 

Vurdering

ECHA i samarbeid med nasjonale myndigheter skal vurdere informasjonen og forslag til videre testing som er sendt inn ved registreringen. Det skal avgjøres om det er behov for risikoreduserende tiltak gjennom godkjenning eller begrensninger, eller om informasjonen må gis til andre myndigheter.

Godkjenning

Begrensning

Informasjon i forsyningskjeden

Produkter

Produsenter eller importører av produkter som inneholder stoffer som er ment å frigis ved normal bruk må registrere stoffene til ECHA når stoffene inngår i mengder totalt mer enn 1 tonn per år per produsent/importør, se REACH artikkel 7.

Alle produsenter eller importører av produkter må forholde seg til følgende informasjonskrav for stoffer i produkter som er oppført på kandidatlisten, selv om det ikke er tilsiktet at stoffene skal frigis ved normal bruk:

  1. Informasjon til kunder
    Fra 28.10.2008 må alle leverandører av produkter som inneholder stoffer på kandidatlisten i en konsentrasjon over 0,1 prosent sørge for at deres kunder får informasjon om sikker håndtering av disse produktene (inkl. minimum navn på stoffet) og på forespørsel fra forbruker plikter de å gi slik informasjon innen 45 dager, se REACH artikkel 33. Denne informasjonsplikten gjelder også uavhengig av tonnasje
  2. Informasjon til ECHA
    Fra 1.12.2011 må alle framstillere eller importører av produkter melde fra til ECHA hvis deres produkt inneholder mer enn 0,1 prosent av et stoff på kandidatlisten og mengden av stoffet er mer enn 1 tonn pr. år, se REACH artikkel 7. Unntak kan gis hvis man kan utelukke at eksponering for stoffet skjer, inkludert fra avfall. ECHA kan til enhver tid kreve at et stoff i et produkt skal registreres hvis det er grunn til å tro at stoffet frigis og utgjør en risiko for helse eller miljø.

Offshore petroleumsvirksomhet

REACH gjelder også for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel.  Det er viktig at landbasert og offshorebasert industri håndteres likt.

Klassifisering og merking

Bedriftene skal fremdeles ha ansvar for å klassifisere og merke sine stoffer og stoffblandinger i henhold til kriteriene for klassifisering av farlige stoffer for alle iboende egenskaper, inkludert klassifisering med hensyn til miljøeffekter (såfremt stoffene ikke står på Annex I til rådsdirektiv 67/548/EØF).

Bedriftene skal melde sine klassifiseringer av stoffer til ECHA når stoffene registreres. Industriens klassifisering skal tas inn i en database (”Classification and Labelling Inventory”) som opprettes hos ECHA. Noe av informasjonen i databasen skal være offentlig tilgjengelig, mens annen informasjon bare skal være tilgjengelig for de som har levert informasjon om samme stoff. Hvis det er angitt ulik klassifisering for samme stoff, skal de involverte bedriftene bestrebe seg på å bli enig om en felles klassifisering for stoffet.

Når det gjelder harmonisert klassifisering og merking på fellesskapsnivå, skal myndighetene fra 1. juli 2007 normalt fokusere på stoffer som er kreftfremkallende, arvestoffskadelige og reproduksjonsskadelige samt stoffer som er allergifremkallende ved innånding. I tillegg kan det fra sak til sak vedtas harmonisert klassifisering for andre egenskaper.

Forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) innfører blant annet nye farepiktogrammer. Regelverket skal tre i kraft i Norge senest 1. desember 2010 og vil gjelde parallelt med forskrift om klassifisering, merking m.v. av farlige kjemikalier fram til 1. juni 2015.