Nanomaterialer

Nanomaterialer er kjemiske stoffer eller materialer som fremstilles og anvendes i strukturer som måler mellom 1 og 100 nm. Vi har ofte mindre informasjon om helse- og miljørisiko til denne formen av stoffer og det er stort behov for økt kunnskap. Nanomaterialer reguleres under ulike kjemikalieregelverk.

Definisjoner og begreper

Nano stammer fra det greske ordet «nanos» og betegner en størrelsesorden. En nanometer er en milliarddels meter, og til sammenligning er en DNA-tråd 2 nanometer i diameter mens diameteren på et hårstrå er ca. 50.000 nanometer.

Nanopartikler er partikler i størrelsesorden 1–100 nanometer. En nanopartikkel har omtrent samme størrelsesforhold til en fotball som en fotball har til jordkloden. Partikler med slik størrelse er usynlige for oss.

Et nanomateriale «er et naturlig, tilfeldig oppstått eller framstilt materiale som inneholder partikler i ubundet form eller som et aggregat eller som et agglomerat, og hvor minst 50 % av partiklene i den antallsmessige størrelsesfordelingen har en eller flere ytre dimensjonene i størrelsesorden 1-100 nm (utdrag fra EU-kommisjonens rekommandasjon av 18. oktober 2011).

Nanoteknologi er et tverrfaglig område som involverer flere naturvitenskapelige fag. Teknologien gjør det mulig å framstille, kontrollere og manipulere materialer bestående av strukturer mindre enn 100 nm.

Nanomaterialer kan ha andre fysisk-kjemiske egenskaper enn større partikler og vil ikke alltid oppføre seg slik vanlige materialer gjør. Dette åpner for nye bruksområder og teknologier, men det er også bekymringer knyttet til hvordan de nye egenskapene vil påvirke stoffenes giftighet og skjebne i miljøet.

De små partiklene kan holde seg svevende lenge i lufta og dermed øke sjansen for at de blir pustet inn og avsatt dypt i lungene. Eksempel på dette er karbon-nanorør som kan ha asbestlignende effekter dersom de pustes inn. Siden nanopartikler er så små, blir veldig mye av overflaten tilgjengelig til å reagere med omgivelsene, og reagerer derfor fortere med omgivelsene enn hva et vanlig materiale vil. Nanosølv vil gi fra seg sølvioner fortere til omgivelsene enn sølv i vanlig form, og dermed ha en sterkere antibakteriell effekt.

Nanoteknologien utvikler seg fort og det markedsføres allerede et stort antall produkter som inneholder nanomaterialer (f.eks. batterier, antibakteriell bekledning, kosmetikk og matvarer). Nanomaterialer kan ha stort teknisk og kommersielt potensiale og gi helse- og miljømessige gevinster i form av eksempelvis redusert bruk av kjemikalier, bedre medisinering eller tekniske løsninger som sparer energi.

Hva defineres som nanomaterialer

EU-kommisjonen etablerte i 2011 en definisjon av hva som regnes som et nanomateriale. I lys av erfaringen med bruken av definisjonen og vitenskapelig og teknisk utvikling på området skal denne definisjonen gjennomgås for å se om det er behov for forbedringer.

Regulering av nanomaterialer

Kjemikalieregelverkene CLP og REACH gjelder også for nanomaterialer. Dette betyr at bestemmelsene som gjelder for registrering av nanomaterialer under REACH er de samme som for andre kjemiske stoffer. Registreringene under REACH har imidlertid vist seg å være mangelfulle med hensyn til nanomaterialer på det europeiske markedet. Myndighetene jobber for å sikre at industrien leverer inn tilstrekkelig informasjon gjennom å aktivt medvirke til videreutvikling av REACH-regelverket. Det er viktig at industrien er tydelig på hvilket stoff det leveres informasjon om og hvordan testene er gjennomført. Samtidig er det viktig at testene som industrien pålegges gir relevante svar for nanomaterialer.

Det er satt i gang et arbeid med å tilpasse vedleggene til REACH-forordningen for å sikre at industrien leverer bedre informasjon om nanomaterialer i REACH-registreringene. Dette fordi det er nødvendig med spesifikk tilleggsinformasjon for enkelte endepunkter, noe som vil gjøre det mulig å vurdere stoffenes egenskapene (f.eks. prøveopparbeiding, løselighet/dispersjonen, bruk av stabilisatorer).

Nanomaterialer reguleres under mange andre regelverk som arbeidsmiljøregelverket og i produkter som biocider, legemidler, plantevernmidler, fõrvarer, kosmetikk, matkontaktmaterialer. Informasjon om dette finnes hos de ansvarlige etatene.

Europeisk nano-observatorium

Det europeiske kjemikaliebyrået ECHA har nylig fått ansvar for å opprette og utvikle et europeisk observatorium for nanomaterialer ("nano observatory"). Hensikten er å gi tilgang til informasjon for forbrukere, eksperter og arbeidstakere om nanomaterialer som er framskaffet under ulike regelverk og fra nasjonale registre og forskningsprosjekter. Etter hvert vil obeservatoriet inneholde informasjon om hvordan nanomaterialer brukes i produkter.

Relaterte lenker